Words starting with "R"
500 words found
Select language:
ra
noun
En lang, smal rygg av stein, grus og sand som er dannet av isbreens bevegelse.
rabagast
noun
En person som oppfører seg vilt, bråkete eller voldelig, ofte assosiert med uanstendig eller krimine...
rabalder
noun
En høylytt og urolig støy eller oppstyr, gjerne forårsaket av kaos eller bråk.
rabaldermøte
noun
møte med mye rabalder og oppstyr
rabalsk
adjective
voldsom | uregjerlig | vill
rabarbra
noun
plante av slekta Rheum med lang, tykk og saftig bladstilk og store, hjerteformede blader, brukt som...
rabarbrasuppe
noun
suppe laget av rabarbrastilk
rabatt
noun
(gresskledd) skille eller felt mellom to kjørebaner eller mellom kjørebanen og siden av veibanen | m...
rabattavtale
noun
kontrakt som sikrer prisavslag ved kjøp
rabattbutikk
noun
butikk som selger varer fast til lave priser (lavprisbutikk)
rabattilbud
noun
markedsføring av varer med prisavslag
rabattkjøp
noun
kjøp med rabatt
rabattkort
noun
kort som gir innehaveren rett til prisavslag
rabattkrig
noun
hard konkurranse mellom butikker om å ha de største avslagene
rabattnøkkel
noun
system eller tabell for beregning av rabatt
rabattordning
noun
ordning om å gi rabatt for en vare eller tjeneste
rabattpris
noun
prisen på en vare etter at rabatten er trukket fra
rabattsalg
noun
salg av varer til redusert pris
rabattstruktur
noun
måten ulike rabatter er organisert på i et prissystem
rabb
noun
En smal rygg eller ås dannet av jord eller stein, ofte brukt som en naturlig vei over myrlendt terre...
rabbe
noun
Steinete, skrinn jordrygg eller fjellknaus dekket av lav vegetasjon.
rabbel
noun
slurvete, utydelig skrift eller tegning
rabbi
noun
En jødisk lærer eller leder av en jødisk menighet.
rabbiner
noun
En religiøs leder innen jødedommen, ofte assosiert med undervisning og veiledning av menigheten.
rabbinisme
noun
jødisk religionslære og tradisjon
rabdomanti
noun
det å lete etter vann eller metall med ønskekvist
rabiat
adjective
rasende | fanatisk
rabies
noun
en smittsom virussykdom som angriper sentralnervesystemet hos varmblodige dyr, inkludert mennesker,...
rabiesfrykt
noun
frykt for smitte av hundegalskap
rabiessmitte
noun
overføring av rabiesviruset
rable
verb
brukt som adjektiv: forvirret, vettløs
rableblokk
noun
Tegneblokk for barn, ofte brukt av smårollinger.
rabling
noun
det å skrive eller tegne uforståelig og raskt
rabulisme
noun
"provoserende og opprørske meninger
rabulist
noun
En person som skaper bråk, krangler mye eller oppvigler andre.
rabulisteri
noun
det å opptre som en oppvigler eller rabulist
rabulistisk
adjective
provoserende | oppviglersk
race
noun
konkurranse eller kiving om å oppnå noe
racer
noun
Slangord for racersykkel.
racerbane
noun
En bane designet for billøp, vanligvis med kurver, rette strekninger og ulike hindringer.
racerbil
noun
En type kjøretøy som brukes til racing eller konkurranser, vanligvis designet for høy hastighet og g...
racerbåt
noun
Båt som er tilpasset høy fart og kan brukes til konkurranser.
racerkjører
noun
person som konkurrerer i billøp eller annen hastighetssport
racersykkel
noun
En sykkel designet for rask sykling på veier, vanligvis med smale dekk, et lett ramme og flere giral...
racing
noun
konkurransekjøring med motoriserte kjøretøy
racingsport
noun
motorsport knyttet til hastighetsløp
rad
noun
En linje, rekke eller spalte.
radar
noun
Radar er et system som brukes til å oppdage og bestemme avstanden til, samt hastigheten og retningen...
radaranlegg
noun
stasjon med utstyr for radiooppdaging og avstandsmåling
radarbølge
noun
elektromagnetisk bølge sendt ut fra en radar
radarfelle
noun
politiets fartskontroll ved bruk av radar
radarkontroll
noun
kontroll av kjøretøyers hastighet ved hjelp av radar
radarmåler
noun
instrument som måler avstand eller fart ved hjelp av radar
radarmåling
noun
det å foreta målinger med radar
radaroperatør
noun
person som betjener eller overvåker en radar
radarovervåking
noun
det å overvåke et luftrom eller havområde ved hjelp av radar
radarovervåkning
noun
det å overvåke et luftrom eller havområde ved hjelp av radar
radarskjerm
noun
skjerm der en kan se det en radar registrerer
radarstasjon
noun
Stasjon som overvåker fly- eller skipstrafikk ved hjelp av radar.
radarutstyr
noun
tekniske komponenter og apparater som utgjør et radarsystem
radbrekke
verb
mishandle | ødelegge
radbrekking
noun
det å radbrekke noe | ødelegging
radbrekning
noun
gammel henrettelsesmetode der lemmene ble knust med et hjul | det å ødelegge eller maltraktere noe f...
radd
noun
upålitelig og tyvaktig kar | fant | som etterledd i ord som tyveradd, tjuveradd
raddestav
noun
stokk eller stav til å røre i en radd (masse) med
raddis
noun
uformell betegnelse på en person med radikale politiske holdninger
rade
verb
sette, ordne eller fordele i rad | liste opp, samle opp
radere
verb
lage en radering
radering
noun
En radering er en grafisk teknikk der et bilde blir skapt ved å rade inn et mønster på en plate, van...
raderkniv
noun
Verktøy brukt til å viske ut skrift skrevet med blekk (som ikke lar seg fjerne ved vanlig gnidning).
radernål
noun
nål til å lage radering og etsning med
radial
adjective
som går fra eller til sentrum i en sirkel eller kule | som hører til eller faller sammen med en radi...
radian
noun
"i matematikk: enhet for absolutt vinkelmål
radians
noun
enhet for måling av vinkler i SI-systemet der en hel sirkel er $2\pi$ radianer
radiasjon
noun
Utstråling av energi eller partikler, spesielt elektromagnetisk stråling.
radiator
noun
En radiator er en varmeveksler som brukes i forbrenningsmotorer med væskekjøling
radiering
noun
det å skrape eller viske ut skrift eller tegning | fjerning ved mekanisk bearbeiding
radikal
adjective
"Radikal" refererer til noe som går til roten eller grunnleggende prinsipper, ofte brukt om endringe...
radikaler
noun
radikal person
radikalisering
noun
det å bli mer ytterliggående | jamfør radikal
radikalisme
noun
Radikalisme refererer til politiske eller sosiale ideer og handlinger som søker grunnleggende endrin...
radikalist
noun
person som ønsker vidtgående og grunnleggende endringer | særlig i politisk eller religiøs sammenhen...
radikalitet
noun
Det å være radikal, særlig i politiske spørsmål.
radikand
noun
Tall under et rottegn i matematikk, som angir hvor mange ganger en størrelse skal multipliseres.
radiks
noun
Et grunntall.
radio
noun
kringkasting av nyheter, musikk og lignende fra en kringkastingsstasjon | radioprogram, radiosending
radioaktivitet
noun
ioniserende stråling og partikler som visse atomkjerner sender ut, og som kan være helseskadelige
radioamatør
noun
person som har radiosending som hobby og har bestått nødvendige prøver
radioandakt
noun
religiøs andakt som overføres i radio
radioapparat
noun
apparat som registrerer radiosignaler fra en sender og omformer dem til lydbølger | radio, radiomott...
radioavis
noun
nyhetssending i radio
radiobil
noun
om eldre forhold: bil med radiosender og -mottaker
radiobølge
noun
Radiobølge er en type elektromagnetisk bølge som brukes til trådløs overføring av signaler, som for...
radiodebatt
noun
diskusjon mellom to eller flere parter som sendes i radio
radiofabrikk
noun
fabrikk som produserer radioapparater eller radioutstyr
radioforbindelse
noun
kommunikasjon mellom to punkter ved hjelp av radiobølger
radiofrekvens
noun
Radiofrekvens refererer til elektromagnetiske bølger med frekvenser i området fra ca. 3 kHz til 300...
radiograf
noun
Radiograf er en helsearbeider med utdanning innen medisinsk bildediagnostikk, som tar og bearbeider...
radiografi
noun
"undersøkelse og behandling ved hjelp av ulike diagnostiske undersøkelser som røntgen, CT og MR
radiogram
noun
fotografisk skyggebilde som dannes når røntgenstråler eller gammastråler sendes gjennom et ugjennoms...
radiointervju
noun
utspørring av en person som gjøres for radiokringkasting
radiokanal
noun
virksomhet som lager og sender radioprogram
radiokommunikasjon
noun
kommunikasjon via radio
radiokontakt
noun
kontakt ved hjelp av radio
radiokåseri
noun
kåseri fremført i radio
radiokåsør
noun
person som fremfører kåserier i radio
radiolarie
noun
encellet planktondyr med kiselskall | stråledyr
radiolinje
noun
Kjede av radiostasjoner der signalet sendes fra stasjon til stasjon.
radiolink
noun
"kjede av radiostasjoner der signalet sendes fra stasjon til stasjon
radiolisens
noun
offentlig avgift for å eie eller bruke radiomottaker (historisk) | tillatelse til å drive radiosendi...
radiolog
noun
lege med spesialisering i radiologi
radiologi
noun
Lære om radioaktive stråler og røntgenstråler (i medisinsk bruk).
radiolytter
noun
person som hører på radioprogrammer
radiolytting
noun
det å høre på radio
radiomann
noun
mann som arbeider med radio | radiotelegrafist
radiomedarbeider
noun
person som er ansatt i eller jobber for en radiostasjon
radiometer
noun
et instrument som måler varmestråling, særlig brukt i meteorologi og medisin.
radiomottager
noun
Et apparat som registrerer radiosignaler fra en sender og omformer dem til lydbølger.
radiomottaker
noun
apparat som registrerer radiosignaler fra en radiosender og omformer dem til lydbølger
radionyhet
noun
nyhetsmelding formidlet via radio
radiooffiser
noun
offiser med ansvar for radiokommunikasjon om bord på skip eller fly
radiooperatør
noun
person som betjener en radiosender eller radiomottaker
radioorkester
noun
orkester tilknyttet et kringkastingsselskap
radiooverføring
noun
overføring av lyd eller data via radiobølger
radiopeiling
noun
"det å finne retningen til noe ved hjelp av radiosignal
radioreklame
noun
reklamebudskap formidlet gjennom radio
radioreporter
noun
journalist som lager reportasjer for radio
radiorør
noun
Et gammeldags elektronrør som brukes til å forsterke eller modulere elektriske signaler i en radiomo...
radiosamband
noun
Radiosamband er kommunikasjon ved hjelp av radiosignaler, vanligvis mellom to eller flere enheter.
radiosender
noun
apparat eller anlegg for radiosending
radiosending
noun
radioprogram
radioserie
noun
programserie som sendes i radio over flere episoder
radioservice
noun
reparasjon og vedlikehold av radioapparater | radiotjeneste
radioshow
noun
underholdningsprogram i radio
radiosjef
noun
leder for en radioavdeling eller en radiostasjon
radiosonde
noun
"ballong med kortbølgesender som gir informasjon om trykk, temperatur og fuktighet i forskjellige hø...
radiospekter
noun
Radiospekter refererer til det frekvensområdet av elektromagnetiske bølger som brukes til radiokommu...
radiospektrum
noun
Radiospektrum refererer til det området av elektromagnetiske bølger som brukes til trådløs kommunika...
radiostasjon
noun
stasjon som sender og mottar radiosignaler
radiostemme
noun
stemme som er karakteristisk for eller kjent fra radio
radiostudio
noun
teknisk utstyrt lokale for produksjon og sending av radioprogrammer
radiosuksess
noun
radioprogram eller person som har oppnådd stor popularitet i radio
radiosørvis
noun
reparasjon og vedlikehold av radioapparater | radiotjeneste
radiotale
noun
tale fremført i radio
radioteater
noun
Radioteater er et skuespill eller hørespill sendt direkte i radio, uten bruk av visuelle effekter.
radiotekniker
noun
person som har fagkunnskap om reparasjon og drift av radioutstyr
radioteknikk
noun
Teknikken for å sende informasjon ved hjelp av radiobølger.
radiotelefoni
noun
telefoni som bruker radiobølger i stedet for kabler (trådløs kommunikasjon)
radiotelegrafi
noun
"telegrafi som går via radiobølger (og ikke kabler)
radioterapi
noun
"legebehandling med radium- eller røntgenstråler
radiounderholder
noun
person som opptrer med underholdning i radio
radiour
noun
ur som synkroniseres automatisk via radiosignaler fra en atomklokke
radioutstyr
noun
tekniske apparater for sending eller mottak av radiosignaler
radioverksted
noun
verksted for reparasjon av radioer og annen elektronikk
Radium
noun
Grunnstoff med atomnummer 88 og kjemisk symbol Ra, et skinnende, radioaktivt metall.
radiumbehandling
noun
om eldre forhold: behandling av sykdommer, særlig kreft, med stråling fra radium
radiumhospital
noun
sykehus spesialisert på kreftbehandling (opprinnelig med radium)
radiumstråle
noun
radioaktiv stråling fra grunnstoffet radium
radiumterapi
noun
"om eldre forhold: behandling av sykdommer, særlig kreft, med stråling fra radium
radius
noun
"i geometri: rett linje fra sentrum i en sirkel eller kule ut til periferien eller overflaten
radmager
adjective
så mager at knoklene er synlige
radom
noun
En kuppelformet struktur, vanligvis brukt som et tak eller en del av en bygning.
Radon
noun
Radioaktivt grunnstoff som finnes naturlig i jordsmonnet og kan forårsake lungekreft.
radoneksponering
noun
det å bli utsatt for den radioaktive gassen radon
radongass
noun
Radioaktiv gass som dannes naturlig fra nedbrytning av radium i jordsmonnet og berggrunnen.
radværing
noun
Person fra Radøy kommune i Nordhordland.
raff
adjective
trendy, kul
raffinade
noun
sukker som er gjennomgått en raffineringsprosess,
raffinaderi
noun
industrianlegg for rensing og foredling av råvarer som sukker | olje eller metaller
raffinement
noun
Forfining eller forbedring av noe, spesielt i form av eleganse eller sofistikasjon.
raffinere
verb
rense, foredle
raffinering
noun
det å utvikle eller forbedre noe
raffineringsprosess
noun
prosess hvor en foredler eller raffinere noe
raffinert
adjective
som har vært gjennom en raffineringsprosess
raffinør
noun
person, maskin eller virksomhet som utfører raffinering
rafle
verb
å spille om penger med terninger
rafse
verb
slurve
rafsing
noun
det å gripe raskt til seg | rane | skrape sammen
raftestokk
noun
øverste stokk i langvegg som er underlag for sperre i taket
rafting
noun
Å padle ned en elv i en gummibåt eller flåte, vanligvis for rekreasjon eller eventyr.
raftstokk
noun
Ofte brukt om den øverste stokken i en langvegg, som ligger på tvers av huset og danner underlag for...
ragg
noun
lang, stri og bustete dyrepels | langt, stritt og bustete hår | som etterledd i ord som geiteragg
ragg(e)sokk
noun
tykk sokk strikket av grovt ullgarn (ragggarn)
raggar
noun
person, ofte ungdom, som kjører (stor amerikansk) bil og hører på rock and roll, gjerne i grupper |...
raggarbil
noun
(stor, amerikansk) bil, kjørt av en raggar
ragge
noun
(prøve å) finne en midlertidig seksuell partner | sjekke opp | (prøve å) finne noen (til noe)
raggesokk
noun
oversokk av grov ull
ragget
adjective
som har langt, stritt og bustete hår | jamfør ragg
raggete
adjective
som har langt, stritt og bustete hår | jamfør ragg
raggsokk
noun
Grov ullsokk
raging
noun
det å rage eller stikke opp over omgivelsene
raglan
noun
En type ermet som går fra halsen til ermekanten, uten skuldersøm.
raglanerme
noun
erme som har et kileformet stykke fra armhule til halsåpning, uten skuldersøm
raglanfelling
noun
Fellinger som går fra armhulen og ned mot halslinningen på en genser eller jakke. Kalles også raglan...
raglanfrakk
noun
raglanfrakk har raglanermer – et skuldersnitt uten tradisjonelle ermehull.
ragnarok
noun
i overført betydning: katastrofe, undergang
ragnarokk
noun
verdens undergang i norrøn mytologi | en katastrofal tilstand eller voldsom kamp
ragtime
noun
sterkt synkopert rytmisk musikk som er en forløper for jazzen
ragu
noun
gryterett med stykker av brunet kjøtt, grønnsaker, krydder og saus
raid
noun
Et raid er et raskt og målrettet angrep, ofte utført av en mindre gruppe mot en fiende eller et mål,...
raigras
noun
Ettårig eller flerårig gress av slekta Lolium, kjennetegnet ved mørkegrønn stengel og småaks.
raigress
noun
ett- eller flerårig gress av slekta Lolium med mørkegrønn stengel og småaks
raja
noun
indisk fyrste
raje
noun
En lang, tynn stang.
rak
noun
vrakgods
raka fant
expression
helt utan penger | helt blakk | Se: fant, raka
rakaure
noun
"ørret som er rak
rake
verb
En rake er et hageverktøy med lange tenner som brukes til å samle opp løv, gress eller annet hageavf...
rake kastanjene ut av ilden for
expression
Å ordne opp i trøbbel for noen andre
rakefisk
noun
Rakefisk er fermentert (gjæret) fisk, særlig ørret, som har gjennomgått en kontrollert nedbrytningsp...
rakefiskproduksjon
noun
fremstilling av fisk som konserveres gjennom en gjæringsprosess (raking)
rakekniv
noun
barberkniv
rakesild
noun
sild konservert ved raking
rakett
noun
sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger | f...
rakett-type
noun
bestemt modell eller kategori av rakett
rakettangrep
noun
angrep med rakettvåpen
rakettbatteri
noun
gruppe av rakettermastere eller utskytningsenheter som opererer sammen
rakettdrivstoff
noun
kjemisk stoff som brennes for å skape fremdrift for en rakett
rakettfart
noun
svært høy fart | stor akselerasjon
rakettmotor
noun
En rakettmotor er en type motor som genererer fremdrift ved å skyte ut eksosgasser med høy hastighet...
rakettoppskytning
noun
det å skyte opp en rakett
rakettrampe
noun
plattform eller stativ som en rakett skytes opp fra
rakettsalg
noun
salg av fyrverkeriraketter
rakettsilo
noun
underjordisk anlegg for lagring og utskytning av missiler
rakettskjold
noun
våpensystem eller teknologi som skal oppdage og ødelegge fiendtlige missil i lufta, før de treffer m...
rakettutplassering
noun
det å stille opp raketter i et bestemt område for militære formål
rakettutskyting
noun
det å skyte opp eller sende ut (oftest) et rakettvåpen
rakettutskytning
noun
det å sende av gårde en rakett
rakettype
noun
bestemt modell eller kategori av rakett
rakfisk
noun
fermentert fisk, særlig ørret, som har gjennomgått en prosess der enzymer fra fisken selv bidrar til...
rakhet
noun
det å være rak eller rett i holdningen
raki
noun
tyrkisk eller gresk brennevin smaksatt med anis
raking
noun
det å samle sammen med rive | det å la fisk eller kjøtt gjennomgå en gjæringsprosess
rakitt
noun
Mangel på D-vitamin hos barn, noe som fører til at knoklene blir misformet.
rakk
noun
ring av tau eller jern som holder en rå til masten på et seilskip
rakke
noun
(hann)dyr i hundefamilien
rakker
noun
i bestemt form entall, brukt som kraftuttrykk: fanden | brukt for å uttrykke beundring, avsky eller...
rakkerpakk
noun
kjeltringpakk
rakkerunge
noun
en ustyrlig og uskikkelig unge
rakking
noun
det å rakke ned på noen | kritisere hardt
rakle
noun
aksformet, hengende blomsterstand med enkelt bygde, enkjønnede blomster
raklefugl
noun
Krysning mellom orrfugl og storfugl.
raklehane
noun
Hann av raklefugl
raklehøne
noun
hunn av fugl i familien raklefugler
rakling
noun
sylinderformet blomsterstand hos visse trær som bjørk og selje
rakne
verb
i overført betydning: falle fra hverandre | gå i oppløsning
rakning
noun
det å rake sammen | det å barbere seg (eldre)
rakrygget
adjective
i overført betydning: som er karakterfast og real
rakryggethet
noun
det å ha rett rygg | det å vise fasthet og karakterstyrke
rakse
verb
å rake sammen | særlig høy eller korn
raksild
noun
sild konservert ved raking
rakst
noun
"det å rake (høy)
rakstejente
noun
jente som raker høy
raksting
noun
person fra Rakkestad i Østfold
raku
noun
raku (substantiv): keramikk og keramisk teknikk etter japansk mønster fra 1500-tallet
rakørret
noun
Ørret konservert ved fermentering (raking), typisk saltet, tørket og modnet
ral
noun
løst og verdiløst snakk | tøys | avfall
raljant
adjective
som er spottende eller sarkastisk på en overlegen måte
raljere
verb
gjøre narr av | harselere
raljeri
noun
det å drive gjøn med noen | spottende tale
raljering
noun
det å raljere
raljør
noun
person som raljere | spøkefugl, spotter
rallar
noun
Rallar betyr en person som jobber med anleggsarbeid, spesielt med jernbanespor.
ralling
noun
det å ralle (frembringe en surklende lyd ved pustebesvær)
rally
noun
et motorløp for biler som finner sted på avsperrede offentlige eller private veier med spesialbygde...
rallybane
noun
bane eller trasé for rallykjøring
rallybil
noun
spesialbygd bil for deltakelse i rallyløp
rallycross
noun
Rallycross er en motorsportgren der biler konkurrerer på en lukket bane som består av både asfalt og...
rallycrossbane
noun
lukket bane med blandet dekke for rallycross
rallycrosskjører
noun
person som konkurrerer i rallycross
rallydekk
noun
dekk spesiallaget for rallykjøring under krevende forhold
rallyetappe
noun
en av delstrekningene i et rallyløp
rallykjører
noun
"person som deltar i et rally
rallykjøring
noun
Det å kjøre i et billøp på lukket bane med spesialbygde biler.
rallykonge
noun
uformell tittel for en svært fremgangsrik rallykjører
rallysport
noun
motorsport som foregår med biler på avstengte veier
ralse
verb
å snakke ufornuftig eller uklart | tøyse
ramadan
noun
den islamske fastemåneden da en faster fra soloppgang til solnedgang
ramaskrik
noun
En høylytt og kraftig protest eller klage.
rambukk
noun
redskap med tungt lodd til å slå ned pæler med
ramifikasjon
noun
forgrening | inndeling i underavdelinger | konsekvens av en sak
ramle
verb
falle, dette
ramling
noun
det å ramle
ramme
noun
Ramme er et substantiv som betegner en ytre kant eller innfatning som omgir og beskytter noe, for ek...
rammeavtale
noun
avtale om allmenne retningslinjer (før forhandlinger om detaljer)
rammebetingelse
noun
betingelse som påvirker driften til en virksomhet | rammevilkår
rammebudsjett
noun
budsjett som fastsetter de overordnede økonomiske rammene for en virksomhet
rammefortelling
noun
skildring som danner en ramme om den egentlige fortellingen
rammel
noun
En høy, forstyrrende lyd eller støy.
rammelov
noun
lov som gir allmenne retningslinjer og kan utfylles med mer detaljerte forskrifter
rammende
adverb
brukt forsterkende
rammeoverføring
noun
overføring av penger innenfor fastsatte økonomiske rammer
rammeplan
noun
"Plan for organisering av et utdanningsforløp eller en tjeneste, men uten detaljerte beskrivelser
rammestyring
noun
rammestyring – styringssystem for traktorer der frampart og bakpart kan svinges uavhengig av hverand...
rammetilskott
noun
økonomisk støtte som mottakeren kan disponere fritt innenfor en fastsatt ramme
rammetilskudd
noun
økonomisk støtte som mottakeren kan disponere fritt innenfor en gitt ramme
rammetime
noun
undervisningstime som inngår i skolens faste timefordelingsplan
rammetraktor
noun
traktor med rammestyring
rammeverk
noun
En grunnleggende struktur eller mal som brukes som et forbilde eller standard for noe annet.
rammeverksted
noun
verksted der man lager eller monterer rammer til bilder
rammeøkning
noun
utvidelse av de økonomiske eller organisatoriske rammene for noe
ramming
noun
det å slå ned pæler eller spuntvegg i grunnen med en rammert
ramnessokning
noun
person fra det tidligere prestegjeldet eller kommunen Ramnes
ramost
noun
gammelost laget av skummet melk og sur myse (pultost).
ramp
noun
En person eller gruppe som oppfører seg dårlig eller uhøflig, ofte assosiert med voldelig eller krim...
rampe
noun
En høy, skrå eller flat overflate som brukes til å gå opp eller ned, spesielt for å komme inn eller...
rampefeber
noun
Følelsen av nervøsitet eller redsel som oppstår før en prestasjon eller opptreden.
rampegutt
noun
En gutt som finner på rampestreker eller ugagn.
rampegutt/-jente
noun
barn eller ungdom som oppfører seg dårlig eller frekt
rampelys
noun
i overført betydning: stor offentlig oppmerksomhet
rampestrek
noun
pøbelstrek, ugagn
rampet
adjective
som en ramp | frekk, pøbelaktig, grov | uskikkelig, sjuskete
rampete
adjective
Rampete brukes om en person, ofte et barn, som oppfører seg ertende, uregjerlig eller gjør små rampe...
ramponere
verb
ødelegge eller skade noe
ramponering
noun
Skade eller ødeleggelse av eiendom eller offentlige områder, ofte utført med vilje og uten tillatels...
rampunge
noun
rampete unge
ramsalting
noun
det å salte noe kraftig
ramse
noun
rekke av ord (som blir sagt fram) | regle, remse
ramsing
noun
det å ramse opp navn eller ord i rask rekkefølge
ramsløk
noun
"plante i løkslekta med hvite blomster, liljekonvallignende blader og sterk lukt, ofte brukt som sma...
ran
noun
Tyveri begått ved bruk av vold eller trusler.
ranch
noun
Stor nordamerikansk landeiendom eller farm, særlig i USA og Canada.
rand
noun
stripe, strime
randabergbu
noun
Person fra Randaberg.
randabergsbu
noun
person fra Randaberg i Rogaland
randbemerkning
noun
"tilfeldig bemerkning eller kommentar (ofte i margen) som ikke er en del av hovedteksten
rande
verb
lage rand eller render
randfenomen
noun
fenomen som forekommer i utkanten av et område eller et fagfelt
randfjell
noun
fjellkjede som avgrenser en høyslette
randform
noun
rund form til kake, pudding eller is med hull i midten
randing
noun
det å sette en rand eller kant på noe
randkommune
noun
kommune som ligger i utkanten av et større byområde eller fylke
random
adjective
som skjer tilfeldig | vilkårlig (ofte brukt som slang)
randomisering
noun
det å velge ut eller fordele tilfeldig | særlig i vitenskapelige forsøk
randsone
noun
Overgangsområdet mellom to ulike økosystemer, for eksempel der land møter vann eller skog møter åpen...
randstat
noun
mindre stat langs grensen av en større stat, særlig brukt om de baltiske landene
rane
verb
Å rane betyr å ta noe fra noen med makt eller trusler, ofte i forbindelse med et lovbrudd som innbru...
raner
noun
En person som begår ran eller plyndrer andre for å stjele verdier.
rang
noun
plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende...
rangel
noun
En høy, skarp lyd som oppstår når metallgjenstander treffer hverandre.
rangere
verb
Rangere: å ordne eller plassere noe i en bestemt rekkefølge etter kriterier eller verdi.
rangering
noun
prosessen med å plassere noe i prioritert eller ordnet rekkefølge
rangeringsliste
noun
liste der elementer er ordnet etter viktighet | prestasjon eller verdi
rangerstasjon
noun
"stasjonsområde der godstog blir satt sammen og tatt fra hverandre
rangforskjell
noun
forskjell i rang
rangfølge
noun
rekkefølge bestemt etter rang eller verdighet
ranging
noun
det å rangere | ordne etter rang
rangklasse
noun
En rangklasse er en gruppe personer som har samme formelle status eller posisjon.
rangkorrelasjon
noun
statistisk mål for sammenhengen mellom to sett med rangeringer
rangle
noun
leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det
ranglefant
noun
En person som liker å drikke alkohol og feste mye, ofte på bekostning av andre forpliktelser.
ranglepave
noun
"person som rangle mye
rangling
noun
det å rangle (være ute og more seg til langt på natt)
rangliste
noun
liste over personer eller lag ordnet etter rang eller resultater
rangorden
noun
gradering etter rang | rangordning
rangordnet
adjective
som er plassert i en bestemt rekkefølge etter rang
rangordning
noun
ordning eller system som graderer noe etter rang, ofte brukt innen konkurranser og rangeringer
rangsforskjell
noun
forskjell i rang mellom personer eller grupper
rangskilnad
noun
forskjell i rang eller sosial status
rangsnudd
adjective
som er snudd feil vei | vrengt (om klær)
rangsperson
noun
Person av høy rang eller posisjon.
rangstige
noun
rekkefølge med hensyn til rang | rangorden
raning
noun
det å rane noen | ta noe fra noen med vold eller trusler
rank
adjective
noe som er rett
ranke
noun
ornament formet som en ranke | som etterledd i ord som akantusranke
rankemønster
noun
mønster formet som slyngende planteranker
rankeornament
noun
ornamentikk basert på stiliserte planteranker
rankhet
noun
det å være rank eller rett i ryggen
ranking
noun
En prosess med å plassere elementer i en bestemt rekkefølge basert på deres kvaliteter, egenskaper e...
rankingliste
noun
liste over noe som er rangert etter kvalitet eller verdi, særlig brukt om liste over de beste utøver...
rankingturnering
noun
turnering der resultatene gir poeng på en offisiell rankingliste
ranoffer
noun
Ranoffer er en person som har blitt utsatt for et ran, det vil si en voldelig eller truende handling...
ransake
verb
Å undersøke grundig eller lete nøye gjennom noe, ofte i forbindelse med politiarbeid eller etterfors...
ransakelse
noun
det å ransake noe eller noen
ransakende
adjective
som undersøker grundig og kritisk | granskende
ransaker
noun
"Ransaker" er en person som utfører en grundig og systematisk undersøkelse av et sted eller en gjens...
ransaking
noun
Undersøkelse av en persons bolig, rom eller person for å finne bevis.
ransakingsordre
noun
rettslig beslutning som gir politiet tillatelse til å foreta ransaking
ransakning
noun
grundig undersøkelse av et sted eller en person for å finne bevis
ransalarm
noun
alarm som utløses ved ran for å varsle politi eller vaktselskap
ransbil
noun
bil som benyttes av ranere under et ran eller til flukt
ransdag
noun
dagen da et bestemt ran fant sted
ransel
noun
En type sekk som bæres på ryggen, vanligvis brukt av skolebarn eller soldater.
ransetterforsker
noun
polititjenesteperson som er spesialisert på å etterforske ran
ransforsøk
noun
handling som har til hensikt å begå ran | men som mislykkes
ransmann
noun
En person som begår væpnet ran, vanligvis av en bank eller annen bedrift.
ransmorgen
noun
morgenen da et ran ble begått
ranssak
noun
straffesak som gjelder et ran
ranssted
noun
stedet der et ran har funnet sted
ransted
noun
Beklager, men "ransted" er ikke et ord som finnes i det norske språket. Det kan være en feilstaving...
ransutbytte
noun
utbytte fra et ran
rant
noun
høylytt og aggressiv uttalelse | skjennepreken
rante
verb
å snakke lenge og opphisset om noe man misliker
ranunkel
noun
ranunkel er en blomst i soleiefamilien som dyrkes både innendørs og utendørs.
ranværing
noun
person fra Rana på Helgeland
rapartist
noun
person som fremfører rap
rapid
adjective
rask, hurtig
rapiditet
noun
hurtighet eller raskhet.
raping
noun
det å slippe ut luft fra magesekken gjennom munnen
rapir
noun
tynt og lett stikkvåpen med kurvformet parerstang
rapmusikk
noun
musikksjanger preget av rytmisk tale over musikkbakgrunn
rapp
noun
gressplante av slekta Poa | jamfør engrapp
rappe
verb
slå, smekke
rappell
noun
Å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg eller fasade.
rappellere
verb
fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter
rappenskralle
noun
person (ofte kvinne) som er svært snakkesalig og rapptunget
rapphøne
noun
Rapphøne er en brunspraglete hønsefugl i fasanfamilien.
rapping
noun
det å framføre rapp
rappkjeftet
adjective
som snakker lett og fort | som gir kjappe (og litt frekke) svar | munnrapp
rappmunnet
adjective
rappkjeftet
rappmunnethet
noun
det å være flink til å svare raskt og treffende for seg
rapport
noun
En skriftlig eller muntlig fremstilling som formidler informasjon, observasjoner eller resultater av...
rapportere
verb
om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten
rapporterer
noun
rapportering
noun
det å rapportere
rapporteringsplikt
noun
plikt til å gi meldinger eller rapporter til en myndighet
rapporteringsrutine
noun
fastlagt måte å gjennomføre rapportering på
rapporteringssystem
noun
organisert opplegg for innhenting og bearbeiding av rapporter
rapportskriver
noun
person som utarbeider en rapport | teknisk verktøy for å generere rapporter
rapportør
noun
En person som rapporterer hemmelig informasjon eller avslører andre for personlig vinning.
rappsekk
noun
ryggsekk uten meis eller ramme, vanligvis laget av stoff og beregnet for å bæres på ryggen
rapptunget
adjective
som er rask og treffende i talen | slagferdig
rapse
verb
naske, rappe
rapsfrø
noun
frø fra rapsplanten som brukes til oljeproduksjon
rapsfrøolje
noun
olje utvunnet av rapsfrø
rapsing
noun
Rapsing er nasking eller småtyveri av mindre verdier, ofte utført i butikker uten å betale for varen...
rapsode
noun
En person som framfører eller synger dikt eller litterære verk muntlig, spesielt i et offentlig sett...
rapsodi
noun
(del av) episk dikt framført av en rapsode
rapsodisk
adjective
usammenhengende, springende
rapsolje
noun
matolje utvunnet av raps
rapssyre
noun
oljesyre som finnes i rapsolje (erukasyre)
raptus
noun
en plutselig og ukontrollerbar handling eller oppførsel, ofte assosiert med mani eller anfall.
rar
adjective
Rar er et adjektiv som beskriver noe eller noen som er merkelig, underlig eller annerledes enn det s...
raring
noun
"Merkelig person
raritet
noun
En uvanlig eller sjelden ting av stor verdi eller interesse.
rart
adjective
merkelig | underlig | pussig
ras
noun
En plutselig og rask nedgang av jord, stein eller snø fra en skråning, ofte forårsaket av ytre påvir...
rase
noun
Rase er et substantiv som betegner en gruppe individer innenfor en art som har visse felles, arvelig...
rasebiologi
noun
foreldet vitenskap som forsket på biologiske forskjeller mellom folkegrupper, i dag regnet som uvite...
raseblanding
noun
betegnelse basert på eldre teorier om rase: det at mennesker fra ulike folkegrupper får barn sammen
rasediskriminering
noun
diskriminering av mennesker på grunnlag av hudfarge eller etnisitet
rasedrama
noun
skuespill eller film som tematiserer rasekonflikter
rasedyr
noun
dyr av ren, ublandet rase
rasefordom
noun
Fordom som mennesker fra én folkegruppe har overfor en annen folkegruppe, basert på hudfarge.
rasehat
noun
"hat mot mennesker som ikke har samme hudfarge eller tilhører samme etniske gruppe som en selv
rasehater
noun
person som hater folk med en annen etnisk bakgrunn
rasehest
noun
Hest som er avlet fram for høy fart og gode prestasjoner i løp, særlig galopp eller trav. Ordet bruk...
rasehygiene
noun
Prinsipp eller praksis med å fremme eller opprettholde en bestemt rase gjennom kontroll av avl og re...
raseideologi
noun
ideologi basert på utdaterte teorier om rase, som hevder at visse folkegrupper er fysisk og åndelig...
rasekamp
noun
strid mellom ulike etniske grupper eller raser
rasekatt
noun
Hund/katt av ren rase.
rasekrig
noun
væpnet konflikt mellom ulike etniske grupper
rasemotsetning
noun
motsetningsforhold mellom ulike etniske grupper
rasende
adjective
Rasende er et adjektiv som beskriver en person eller noe som er svært sint, opprørt eller ute av kon...
raseproblem
noun
samfunnsmessig problem knyttet til rasediskriminering eller rasekonflikter
rasere
verb
brukt som adjektiv:
raseri
noun
intens sinne eller harme, ofte uttrykt ved voldsom oppførsel.
rasering
noun
det å rasere eller bli rasert | total ødeleggelse
raseskille
noun
Raseskille betyr å holde mennesker med ulik hudfarge eller etnisitet adskilt ved hjelp av diskrimine...
raseskillepolitikk
noun
politisk system basert på adskillelse av ulike raser (apartheid)
raseskillestyre
noun
styresett som praktiserer raseskille
rasespørsmål
noun
spørsmål eller sak som gjelder forholdet mellom raser
raseteori
noun
teori om menneskelige raser og deres egenskaper
raseuro
noun
uroligheter forårsaket av rasekonflikter
raseurolighet
noun
voldelige sammenstøt mellom ulike folkegrupper
rasfare
noun
Fare for ras (nedfall av stein, jord eller snø).
rasing
noun
det å rase | rive ned eller ødelegge | det å falle sammen (om jordmasser)
rasisme
noun
Hat, diskriminering eller fordommer rettet mot personer på grunn av deres etnisitet eller rase.
rasist
noun
En person som diskriminerer eller viser fordommer mot en annen person eller gruppe basert på deres r...
rasjon
noun
En bestemt mengde av noe som er planlagt å bli brukt eller konsumert over en periode, spesielt når d...
rasjonale
noun
saklig og fornuftig grunnlag for en oppfatning, avgjørelse eller lignende
rasjonalisere
verb
gi en tilsynelatende fornuftig forklaring på en handling for å dekke til et uakseptabelt, ofte følel...
rasjonalisering
noun
det å gi en tilsynelatende fornuftig forklaring på en handling for å dekke til et uakseptabelt, ofte...
rasjonaliseringsarbeid
noun
arbeid med å gjøre en virksomhet mer effektiv og lønnsom
rasjonaliseringsekspert
noun
person med spesialkompetanse på effektivisering av drift
rasjonaliseringsgevinst
noun
rasjonaliseringsgevinst – økonomisk gevinst oppnådd gjennom rasjonalisering av virksomhet
rasjonaliseringsmulighet
noun
potensial for å effektivisere en prosess eller virksomhet
rasjonalisme
noun
Rasjonalisme er en filosofisk retning som vektlegger fornuft og logisk tenkning som det primære fund...
rasjonalist
noun
"tilhenger av rasjonalisme
rasjonalitet
noun
"det å tenke fornuftig
rasjonell
noun
"Rasjonell" er et adjektiv som beskriver noe som er basert på fornuft, logikk eller vitenskapelig te...
rasjonere
verb
bruke mindre av | spare
rasjonering
noun
Begrenset tildeling eller forbruk av ressurser, varer eller matvarer som følge av mangel eller knapp...
rasjoneringskupong
noun
bevis som gir rett til å kjøpe en begrenset mengde av en vare
rask
noun
"Rask" er et adjektiv som beskriver noe som skjer eller beveger seg med høy hastighet. Det kan refer...
raskehøy
noun
dårlig eller grovt høy blandet med rask
raskere
adverb
med høyere fart (komparativ av raskt)
raskeskog
noun
krattskog eller skog av liten verdi
rasketid
noun
tid preget av uorden eller forvirring
raskhet
noun
hurtighet eller fart, spesielt i bevegelser eller handlinger.
rasking
noun
det å sanke rask eller avfall | det å bevege seg raskt
raskolnik
noun
medlem av en russisk-ortodoks sekt som brøt ut på 1600-tallet
rasle
verb
få noe til å gi fra seg en tørr, lav lyd | true med ufred
raslelyd
noun
lyd av noe som rasler | som tørre blader
rasling
noun
En skarp eller høy lyd, som av tørre blader som beveger seg i vinden.
rasmus
noun
bølge som slår inn over båten
raspan
noun
panne brukt til å tørke rasp (revet brød) i
raspe
verb
nappe (til seg), rive
raspeball
noun
"matrett av raspede poteter
raspelyd
noun
lyd av noe som rasper eller skraper