Words starting with "O"

o-løp

noun

O-løp er forkortelse for orienteringsløp.

o-fag

noun

o-fag var fram til 1997 et orienteringsfag i grunnskolen.

o-løper

noun

En som driver med orientering.

o-lag

noun

En forening eller et lag som driver med orientering.

oase

noun

En oase er et område i en ørken eller tørr region som har tilgang til vann, vanligvis i form av en k...

oasis

noun

en porøs, vannsugende blokk av plast eller leire som brukes til å sette blomster i

obduksjon

noun

Medisinsk undersøkelse av en død person for å fastslå dødsårsaken.

obduksjonsrapport

noun

En rapport basert på en medisinsk undersøkelse av et lik, særlig for å fastslå dødsårsak eller ident...

obdusent

noun

person som utfører obduksjoner

obdusering

noun

det å obdusere | obduksjon

obelisk

noun

En høy, smal, firkantet søyle, vanligvis med en spiss topp.

oberst

noun

"militær offisersgrad mellom major og brigader

oberstløytnant

noun

militær offiser med rang mellom major og oberst

obiter dicta

dictionary.pos_phrase

Uttalelser i en dom som ikke er avgjørende for resultatet, men som har betydning som tolkningsbidrag...

objekt

noun

En ting som kan være gjenstand for observasjon, undersøkelse eller vurdering.

objektiv

noun

i et optisk instrument: del av linsesystem som er nærmest objektet

objektiv bevisbyrde

dictionary.pos_phrase

Hvem tvilen går ut over dersom faktum er uklart ved saksavgjørelsen.

objektivering

noun

det å gjøre til objekt

objektivisme

noun

Objektivisme er en filosofi utviklet av Ayn Rand som hevder at virkeligheten eksisterer uavhengig av...

objektivitet

noun

Mangelen på partiskhet eller personlig innflytelse,upartiskhet,saklighet.

objektivitetskravet

noun

Kravet om at forvaltningen skal opptre saklig og upartisk i sin saksbehandling.

objektivt ansvar

noun

Ansvar for skade uavhengig av om noen har utvist uaktsomhet.

objektsform

noun

i grammatikk: form som objekt i en setning står i

objektsgenitiv

noun

"ord i genitiv som blir objekt i den setningen genitivsuttrykket kan omskrives til (for eksempel ‘dy...

objektskasus

noun

i kasusspråk: kasus som objekt står i

oblat

noun

En forsegling eller merke, vanligvis i form av et stempel eller en plombe, brukt for å bekrefte aute...

obligasjon

noun

En gjeldsbrev som bekrefter at en person eller organisasjon skylder en sum penger til en annen.

obligasjonseier

noun

En som eier en obligasjon.

obligasjonsgevinst

noun

Gevinst fra investering i obligasjoner.

obligasjonshandel

noun

Kjøp og salg av obligasjoner, som er gjeldsinstrumenter utstedt av selskaper, myndigheter eller andr...

obligasjonskurs

noun

Prisen på en obligasjon.

obligasjonsleilighet

noun

Leilighet som bortleies mot at leieboeren yter et lån til huseieren og som sikkerhet får en pantobli...

obligasjonsmarked

noun

Markedet for omsetning av obligasjoner.

obligasjonsmegler

noun

En megler som omsetter obligasjoner.

obligasjonsmekler

noun

En person som formidler kjøp og salg av obligasjoner.

obligasjonsomsetning

noun

Kjøp og salg av obligasjoner i markedet.

obligasjonsportefølje

noun

En samling obligasjoner.

obligasjonsrente

noun

Renten på en obligasjon.

obligasjonsrett

noun

del av formueretten som omhandler personlige fordringer og forpliktelser

obligat

adjective

i musikk, om instrumentalstemme: som ikke kan utelates

obligatorisk

adjective

som en må få med seg | uunngåelig

obligatorisk tjenestepensjon

dictionary.pos_phrase

Kravet om at alle arbeidsgivere må spare til pensjon for sine ansatte (OTP).

obligo

na

obo

noun

"et treblåseinstrument med munnstykke formet som to sammenklemte rør

oboist

noun

Person som spiller obo.

obokvartett

noun

En gruppe bestående av fire musikere, deriblant en oboist.

obospell

noun

Det å spille obo.

obs.

na

observand

noun

person som er under (mental) observasjon

observans

noun

Respektfull og nøyaktig etterlevelse av regler, lover eller tradisjoner.

observant

adjective

som har øynene med seg | våken, oppmerksom

observasjon

noun

Det å nøye se på eller studere noe, vanligvis for å få informasjon eller forståelse.

observasjonsavdeling

noun

En avdeling for overvåking av pasienter.

observasjonsevne

noun

Evnen til å legge merke til og vurdere detaljer eller hendelser gjennom nøye overvåkning og oppmerks...

observasjonsfly

noun

Et fly brukt til overvåking eller observasjon.

observasjonsforhold

noun

Forholdene for å kunne se eller observere noe.

observasjonsnett

noun

Et nett av observasjonsposter.

observasjonspost

noun

Et sted eller en stilling hvorfra man kan foreta observasjoner.

observator

noun

person i vitenskapelig stilling ved en astronomisk institusjon

observatorium

noun

bygning innrettet til astronomiske undersøkelser

observatør

noun

En person som nøye ser på eller overvåker en situasjon eller hendelse, ofte for å samle informasjon.

observatørgruppe

noun

En gruppe som har i oppgave å observere.

observatørhold

noun

Fra en observatørs side.

observatørkorps

noun

En gruppe personer som observerer noe.

observatørstatus

noun

Status som observatør i en organisasjon der man ikke er medlem.

observatørstyrke

noun

En styrke (ofte FN) som skal observere en situasjon.

observere

verb

legge merke til | registrere

observering

noun

Det å observere eller følge nøye med på noe.

obskur

adjective

vanskelig å skjønne | gåtefull

obskurant

noun

"motstander av opplysning og tankefrihet

obskurantisme

noun

Obskurantisme er motstand mot opplysning, kunnskapsspredning eller ytringsfrihet.

obskurantist

noun

obskurant

obskuritet

noun

det å være obskur

obskøn

adjective

uanstendig, slibrig, rå

obskønitet

noun

griseprat, slibrigheter eller støtende ord og uttrykk

obstanasig

adjective

stri, egensindig, oppsetsig

obstanasighet

noun

Det å være obsternasig eller sta.

obsternasig

adjective

stri, egensindig, oppsetsig

obsternasighet

noun

Det å være kverulantisk eller sta.

obstetriker

noun

En lege som spesialiserer seg på fødsler og kvinners reproduktive helse.

obstetrikk

noun

Fagområdet innen medisin som omhandler svangerskap, fødsel og barsel.

obstipasjon

noun

Obstipasjon refererer til en tilstand av vanskelig eller sjelden avføring, også kjent som forstoppel...

obstruere

verb

Å hindre eller blokkere fremdrift, ofte ved å skape hindringer eller forstyrrelser.

obstruksjon

noun

en handling eller en tilstand av å hindre eller forsinke noe, ofte brukt i politisk sammenheng,

odalisk

noun

Kvinnelig slave i et harem.

odd

noun

i overført betydning: noe som sårer eller skader | brodd

odde

noun

landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet | ytterste del av et nes | pynt | tange

oddetall

noun

tall som ikke kan deles med to uten rest | ulike tall | til forskjell fra partall

odding

noun

Person fra Odda.

odds

noun

forventet mulighet til å lykkes med noe | vinnersjanse

oddsbombe

noun

uventet seier eller prestasjon, særlig i sport der oddsen var høy

oddvør

noun

Det å være påpasselig eller forsiktig.

ode

noun

dikt i høytidelig form, ofte til ære for en person eller en spesiell anledning.

odel

noun

eiendomsrett

odelsberettiget

noun

Person som har odelsrett til en eiendom.

odelsbonde

noun

bonde med odelsrett til en jordeiendom han selv eier og bruker

odelsgard

noun

"gård som noen har odelsrett til

odelsgrunn

noun

Jord eller grunn som det hviler odelsrett på.

odelsgutt

noun

"gutt som har odelsrett til en gård

odelsgård

noun

"gård som noen har odelsrett til

odelsjente

noun

En jente som har odelsrett til en gård, også kalt «gårdjente».

odelsjord

noun

Odelsjord er jord eller gård som noen har odelsrett til.

odelslov

noun

Loven som regulerer odels- og åsetesretten.

odelsrett

noun

del av rettssystemet som gjelder odel

odelssak

noun

En rettssak om odelsrett.

odelssønn

noun

Sønnen som har odelsrett.

odelsting

noun

odelsting var en av Stortingets avdelinger fram til 2009, bestående av én tredjedel av medlemmene so...

odelstingsdebatt

noun

En debatt i Odelstinget (før 2009).

odelstingspresident

noun

Odelstingspresident var fram til 2009 president i odelstinget på Stortinget.

odelstingsproposisjon

noun

"lovframlegg til Stortinget fra Regjeringen

odeltingsproposisjon

noun

En proposisjon til Odelstinget.

odia

noun

et indoarisk språk som snakkes i deler av India og Bangladesh

odin

noun

odiøs

adjective

ondsinnet, ondskapsfull

odle

verb

dyrke opp og holde i hevd

odling

noun

Det å dyrke jorda.

odontolog

noun

"person som er utdannet i eller studerer odontologi

odontologi

noun

lære om tennene og tannsykdommene

odysse

noun

en eventyrlig reise, særlig med skip

odyssé

noun

En lang og eventyrlig reise eller eventyr.

odøling

noun

person fra Odalen i Innlandet fylke

odør

noun

En behagelig eller ubehagelig lukt.

offbeat

na

offensiv

noun

angrep | framstøt | til forskjell fra defensiv | gå til angrep | ta initiativet | være først ute | h...

offentleglova

noun

Loven som regulerer retten til innsyn i offentlig virksomhet.

offentlig

verb

Offentlig betyr noe som er åpent eller tilgjengelig for alle, eller som gjelder hele samfunnet. Orde...

offentlig journal

noun

Register over inn- og utgående post i forvaltningen.

offentlig skifte

noun

At tingretten (eller en bobestyrer) forestår oppgjøret av dødsboet.

offentlig budsjett

noun

Et offentlig budsjett er en plan som viser hvordan stat, kommune eller andre offentlige organer plan...

offentlig økonomi

noun

Offentlig økonomi er læren om hvordan staten og andre offentlige institusjoner forvalter inntekter o...

offentlig forbruk

noun

Offentlig forbruk er de utgiftene staten, fylkeskommunene og kommunene har til varer og tjenester so...

offentlig tjenestemann

expression

En offentlig tjenestemann er en person som er ansatt i staten eller en offentlig etat, og som utføre...

offentlig funksjonær

expression

En offentlig funksjonær er en person som er ansatt i staten, kommunen eller andre offentlige institu...

offentlig tjenesteperson

noun

En offentlig tjenesteperson er en person som er ansatt i staten, en kommune eller et annet offentlig...

offentlig etat

noun

Offentlig etat er en organisasjon eller institusjon som er eid og drevet av staten, fylkeskommunen e...

offentlig tillitsvalgt

noun

En offentlig tillitsvalgt er en person som er valgt eller utpekt til å representere og ivareta inter...

offentlig lydanlegg

noun

Et "offentlig lydanlegg" refererer til et system av høyttalere og tilhørende utstyr som brukes for å...

offentlig arrangement

expression

Et "offentlig arrangement" er en hendelse eller aktivitet som er åpen for allmennheten, ofte organis...

offentliggjøre

noun

Å offentliggjøre betyr å gjøre noe kjent for allmennheten eller publikum. Det innebærer å publisere...

offentliggjørelse

noun

Handlingen eller prosessen med å gjøre informasjon eller nyheter kjent for allmennheten, vanligvis g...

offentliggjøring

noun

det å gjøre noe kjent for allmennheten

offentlighet

noun

Offentlighet refererer til tilstanden eller egenskapen ved å være åpen eller tilgjengelig for publik...

offentlighetsprinsipp

noun

Offentlighetsprinsippet innebærer at saksdokumenter i offentlig forvaltning som hovedregel skal være...

offentlighetsprinsippet

noun

Prinsippet om at rettsmøter og rettsavgjørelser som hovedregel skal være tilgjengelige for alle.

offer

noun

Person som er offer for en handling, som for eksempel kriminalitet og vold.

offerere

verb

by fram en vare til salgs | tilby et vareparti

offerfest

noun

fest der man ofrer til gudene, særlig i norrøn tid (jamfør blot)

offerhandling

noun

Det å foreta en ofring.

offerlam

noun

i overført betydning: uskyldig person som må lide for noen andre

offerplass

noun

Et sted der det ble ofret i eldre tid.

offersted

noun

sted der en bærer fram offer

offerte

noun

En formell prislapp eller forslag som presenteres for å utføre en bestemt jobb eller tjeneste.

offertorium

noun

(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til nattverd

offervilje

noun

Viljen til å ofre seg selv for andres beste, preget av uselviskhet, filantropi, gavmildhet, oppofrel...

officialprinsipp

noun

na

officium

noun

En stilling eller rolle som innebærer spesifikke plikter og ansvar, vanligvis i en offentlig eller f...

offiser

noun

En person som har en høy rang i militæret, for eksempel en general eller sjef.

offisersbytte

noun

Det å bytte ut offiserer.

offisersembete

noun

Stillingen eller embetet som offiser.

offisersforening

noun

En forening for offiserer.

offisersgrad

noun

grad som viser hvilken rang en offiser har

offiserskollega

noun

En kollega som er offiser.

offiserskurs

noun

Utdanning eller kurs for offiserer.

offiserslokale

noun

Et lokale for offiserer.

offiserslue

noun

Hodeplagg for offiserer.

offiserslugar

noun

En lugar på et skip beregnet for en offiser.

offisersmesse

noun

En messe bare for offiserer, til forskjell fra mannskapsmesse.

offisersskole

noun

Skole for å utdanne offiserer til militæret.

offisersstilling

noun

En stilling som offiser.

offisersuniform

noun

uniform brukt av offiser

offisersutdannelse

noun

Utdannelsen man tar for å bli offiser.

offisiell

adjective

fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene | formelt autorisert

offisiell representant

expression

En person som formelt representerer en organisasjon, regjering eller annen enhet i offisielle sammen...

offisin

noun

"i eldre forhold: verksted for boktrykking

offisiøs

adjective

indirekte meddelt eller iverksatt av myndighetene | halvoffisiell

offline

adjective

frakoblet

offpistekjøring

noun

Offpistekjøring er skikjøring utenfor preparerte løyper i fjellet.

offroad sykkel

noun

En sykkel beregnet på terrengkjøring.

offroader

noun

En offroader er et kjøretøy laget for kjøring på ujevnt underlag og terreng.

offroadsykkel

noun

offroader | terrengsykkel

offset

noun

Trykkmetode der satsen overføres på en gummiduk og trykkes direkte på papiret.

offshore

adjective

brukt som adverb:

offshorebransje

noun

Næringsvirksomhet til havs.

offshoreindustri

noun

industri som foregår i havet, særlig knyttet til olje- og gassutvinning. Det kan være produksjon av...

offshoreinvestering

noun

Investering i virksomhet til havs.

offshorekontrakt

noun

En kontrakt i offshorebransjen.

offshorenæring

noun

Virksomhet knyttet til olje og gass til havs.

offshoresektor

noun

Sektoren for virksomhet til havs.

offshorevirksomhet

noun

virksomhet knyttet til oljeutvinning i havet

offsideavgjørelse

noun

En dommers avgjørelse om offside.

offsidefelle

noun

En taktikk i fotball for å sette motstanderen i offside.

offsideposisjon

noun

plassering på banen der en er offside

offsideregel

noun

Regelen om offside.

offsidetaktikk

noun

Offsidetaktikk er en taktikk i fotball som går ut på å få motstanderens angrepsspillere til å havne...

ofoting

noun

person fra Ofoten-regionen nord i Nordland fylke.

ofre

verb

gi pengebidrag

ofring

noun

Handlingen å gi opp noe av verdi, spesielt som en religiøs handling.

ofse

noun

en plutselig voldsom hendelse eller periode

oftalmolog

noun

En lege som spesialiserer seg på øyehelse og behandling av øyelidelser.

oftalmologi

noun

Oftalmologi er den medisinske spesialiteten som omhandler diagnose, behandling og forebygging av syk...

ofte

adverb

mange ganger | til vanlig | hyppig, stadig, titt | hele tiden | stadig vekk | støtt og stadig | i de...

og

conjunction

konjunksjon som binder sammen to setninger, ord eller fraser

Oganesson

noun

Grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Og, et kunstig fremstilt radiaktivt grunnstoff

ogndaling

noun

En person fra Ogndal.

også

adverb

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet | jamfør òg

oie seg

expression

ynke seg | jamre seg | Se: oie

oiing

noun

Det å si oi.

OK

adjective

i orden

okapi

noun

Okapien er en afrikansk drøvtygger med brun pels og hvite striper på bena og bakparten.

okarina

noun

En okarina er et lite blåseinstrument laget av leire, som ofte har en oval form og en rekke hull for...

oker

noun

skittengult fargestoff av oker | okerfarge

okerfarge

noun

gyldenbrun farge

okke

verb

si ‘okk’ | beklage seg eller syte over noe | akke seg

okke seg

expression

si ‘okk’ | beklage seg eller syte over noe | akke seg | Se: okke

okking

noun

Det å si okk eller stønne.

okklusiv

noun

språklyd som dannes ved stenging og plutselig åpning av luftstrømmen | lukkelyd, klusil, plosiv

okkult

adjective

som skyldes ukjente krefter | hemmelighetsfull, mystisk

okkultasjon

noun

det å okkultere

okkultisme

noun

Okkultisme er studiet eller troen på det overnaturlige, skjulte eller mystiske, ofte med fokus på ma...

okkultist

noun

En okkultist er en person som interesserer seg for det mystiske, overnaturlige og esoteriske.

okkupant

noun

land, makt eller person som tar noe i besittelse

okkupasjon

noun

Okkupasjon refererer til handlingen med å erobre eller besette et område, vanligvis med militærmakt.

okkupasjonsarme

noun

En hær som holder et land okkupert.

okkupasjonsarmé

noun

En hær i et okkupert land.

okkupasjonshistorie

noun

Historien om en bestemt okkupasjonstid.

okkupasjonshær

noun

En hær som okkuperer et fremmed område.

okkupasjonsmakt

noun

stat eller organisasjon som har tatt makten over noe eller noen | okkupant

okkupasjonsmyndighet

noun

De som har makten i et okkupert område.

okkupasjonspolitikk

noun

Politikken som føres i et okkupert område.

okkupasjonssoldat

noun

En soldat i en okkupasjonsstyrke.

okkupasjonsstyre

noun

Styret i et land som er okkupert.

okkupasjonsstyrke

noun

Militære styrker som okkuperer et område.

okkupasjonstid

noun

Tiden da et land eller område er besatt av fremmede styrker.

okkupere

verb

det å ta kontroll over noe, en bygning eller område uten å ha rett til det.

okkupering

noun

Det å ta et område i besittelse (militært).

oksalsyre

noun

oksalsyre er en organisk syre som finnes i mange planter, spesielt rabarbra og gauksyre.

okse

noun

En hann av storfe, vanligvis brukt for trekkraft eller kjøttproduksjon.

oksebryst

noun

oksebryst er kjøtt fra brystet på storfe, brukt som matrett

oksefamilie

noun

familie av partåete, drøvtyggende hovdyr som omfatter blant annet antiloper, sauer, geiter og storfe

oksefilet

noun

Indrefilet eller ytrefilet av okse.

oksehalesuppe

noun

suppe laget på hale fra okse

oksehode

noun

eldre hulmål for flytende varer

oksehud

noun

hud av ungt storfe som brukes til lær

oksekalv

noun

"en oksekalv er avkommet etter ei ku og en okse

oksekarbonade

noun

karbonade laget av oksekjøtt

oksekjerre

noun

En vogn som trekkes av en okse.

oksekotelett

noun

kotelett av oksekjøtt

okselever

noun

Lever fra okse.

oksenakke

noun

nakke som ligner nakken til en okse | fet, kraftig nakke | tyrenakke

oksepeis

noun

en pisk eller svepe laget av kjønnslem på okse

okseslekt

noun

Slekten oksene tilhører.

oksestasjon

noun

"sted der en holder okser som gir sæd til kunstig inseminasjon

oksesteik

noun

stek av oksekjøtt

oksestek

noun

stek av oksekjøtt

oksetunge

noun

flerårig plante i rubladfamilie med blåfiolette blomster | Anchusa officinalis

oksid

noun

Oksid er et kjemisk stoff som dannes når et grunnstoff, vanligvis et metall, reagerer med oksygen. O...

oksidant

noun

Et stoff som lett tar opp elektroner og reduserer andre stoffer.

oksidasjon

noun

Oksidasjon er en kjemisk prosess der et stoff reagerer med oksygen eller avgir elektroner. Dette før...

oksidasjonsmiddel

noun

Stoff som lett tar opp elektroner og dermed reduserer andre stoffer.

oksidasjonsreduksjonsreaksjon

noun

En kjemisk reaksjon der det skjer både en oksidasjon (et stoff avgir elektroner) og en reduksjon (et...

oksidasjonstall

noun

Oksidasjonstall er et tall som angir hvor mange elektroner et atom har avgitt eller tatt opp i en kj...

oksidental

adjective

som gjelder eller hører til Oksidenten | vesterlandsk

oksidentaler

noun

person fra vestlige land

oksidere

verb

eldre betegnelse for å ta opp i seg oksygen | jamfør redusere

oksidering

noun

"kjemisk reaksjon der et stoff gir fra seg elektron

oksitansk

noun

gruppe av språk som ved siden av fransk tales i Sør-Frankrike

oksygen

noun

Oksygen er et grunnstoff og en gass uten farge, smak eller lukt, som er livsnødvendig for de fleste...

oksygenbehandling

noun

Medisinsk behandling som går ut på å tilføre oksygen.

oksygengjeld

noun

tilstand i kroppen der den forbruker mer oksygen enn den tar opp

oksygenkonsentrasjon

noun

Mengden oksygen i en viss mengde gass eller væske.

oksygenmangel

noun

mangel på oksygen i kroppen, også kjent som hypoksi.

oksygenopptak

noun

Oksygenopptak er et mål på hvor mye oksygen kroppen tar opp fra luften gjennom lungene og transporte...

oksygenprodusent

noun

Noe som produserer oksygen (f.eks. planter).

oksygenskjæring

noun

skjæring i stål med gassflamme som blir tilført oksygen

oksygensvikt

noun

Mangel på oksygen.

oksykodon

noun

Oksykodon er et sterkt smertestillende legemiddel som brukes til behandling av moderat til alvorlig...

oktaeder

noun

Et geometrisk legeme begrenset av åtte plane sideflater.

oktant

noun

apparat til vinkelmåling der måleskalaen er inndelt i 45° ( av sirkelbuen)

oktav

noun

En oktav er en musikalsk term som refererer til avstanden mellom to toner hvor den ene tonen har dob...

oktavere

noun

Oktavere betyr å spille eller synge en tone eller melodi en oktav høyere eller lavere enn den opprin...

oktavformat

noun

særlig eldre forhold: bok- eller papirformat laget av å false et ark til åtte blad (eller seksten si...

oktett

noun

En oktett er en gruppe eller samling av åtte elementer. I musikk refererer det til et ensemble bestå...

oktettregel

noun

Oktettregel er en kjemisk regel som sier at atomer har en tendens til å oppnå en stabil elektronkonf...

oktober

noun

årets tiende måned | forkortet okt.

oktoberdag

noun

En dag i oktober.

oktoberfest

noun

En fest som holdes i oktober.

oktoberkveld

noun

En kveld i oktober.

oktobermorgen

noun

En morgen i oktober.

oktobermåling

noun

En meningsmåling i oktober.

oktobertall

noun

Statistiske tall fra oktober måned.

oktogon

noun

En geometrisk form med åtte sider og åtte vinkler.

oktogonal

adjective

åttekantet | oktogonisk

oktroa

noun

om eldre forhold: offentlig konsesjon | bevilling, løyve

okular

noun

En linse eller et optisk system som brukes til å se på eller gjennom et instrument, for eksempel et...

okularist

na

okulasjon

noun

Okulasjon refererer til en prosess der en del av en plante, for eksempel en knopp eller en kvist, bl...

okulere

verb

pode en knopp fra én plante inn i en annen

ol

noun

olympiske leker

Ola

noun

typisk nordmann | jamfør Kari | typisk norsk soldat | godtroende og klossete nordmann | typisk nordm...

olabil

noun

"Hjemmelaget lekebil for barn

olabukse

noun

bukser laget av denimstoff, vanligvis brukt som fritids- eller hverdagsklær.

olagutt

noun

norsk soldat i utenlandstjeneste

olajakke

noun

en jakke laget av dongeri

olavsskjegg

noun

"liten bregne som kan minne litt om skjegg og har rødbrune sporehoper på undersiden

olavsstake

noun

eviggrønn plante med hvit blomst, særlig brukt som prydplante.

olavsvake

noun

feiring av Olav den helliges dødsdag (29. juli).

old boys

noun

aktive idrettsmenn over vanlig konkurransealder (oftest over 32 eller 35 år) | jamfør old girls

old boys-klasse

noun

klasse for idrettsmenn over vanlig konkurransealder | jamfør old boys

oldboyslag

noun

Et idrettslag for veteraner eller eldre spillere.

oldboysspeller

noun

En veteran i et idrettslag.

oldboysspiller

noun

En veteran i et idrettslag.

oldefar

noun

Oldefar refererer til faren til en persons besteforeldre.

oldeforelder

noun

"En oldeforelder er en forelder til besteforeldre

oldemor

noun

Bestemor til en persons foreldre.

oldemorstang

noun

En plante med gule blomster (lintorskemunn).

oldenborger

noun

medlem av fyrstehuset Oldenborg

oldenborre

noun

mellomstor bille i underfamilien Melolonthinae som lever av bladverk og har antenner med vifteform

older

noun

et gammelt tre eller en stor, gammel busk

olderkratt

noun

tett samling av eldre trær

oldermann

noun

En person som er leder eller høyest rangert i en gruppe eller organisasjon.

oldfrue

noun

En person som er ansvarlig for styringen av husholdningen, ofte assosiert med en eldre kvinne som ha...

olding

noun

En eldre person, spesielt en mann, ofte brukt i en uformell eller litt nedsettende sammenheng.

oldis

noun

gammel person | gamling, olding

oldkirke

noun

den kristne kirken i oldtiden (fra de første menighetene og fram til begynnelsen av 300-tallet)

oldsak

noun

En gammel og verdifull gjenstand, ofte av historisk betydning.

oldsaksamling

noun

museum eller museumsavdeling som samler på fornminne

oldsakssamling

noun

oldsakssamling er et museum eller en avdeling som samler fornminner

oldtid

noun

en tidligere tidsepoke, historisk periode,

oldtidsby

noun

by som eksisterte i oldtid

oldtidsfolk

noun

folk som levde før moderne tid og hadde sin storhetstid da

oldtimer

noun

En gammel bil, spesielt en som er godt vedlikeholdt og ofte brukes til utstillinger eller samlinger.

ole

noun

Ole er en reim av skinn, særlig brukt på seletøy og skotøy.

oleander

noun

En plante av slekten Nerium, kjent for sine vakre blomster og giftighet.

oligark

noun

En oligark er en person som er en del av en liten gruppe mennesker som har betydelig makt eller innf...

oligarki

noun

Oligarki er en form for styre eller maktstruktur der en liten gruppe mennesker har kontroll over en...

oligarkisk

noun

"Oligarkisk" er et adjektiv som beskriver noe som er relatert til eller preget av oligarki, en styre...

oligofreni

oligopol

noun

markedssituasjon med få dominerende tilbydere

oligotrof

adjective

som greier seg i næringsfattig miljø

oliven

noun

Oliven er en liten, oval frukt fra oliventreet, ofte brukt i mat og olivenolje.

olivenlund

noun

"lite skogholt med oliventre

olivenolje

noun

olje som en får av fruktene på oliventreet

olivin

noun

olivengrønt eller brunlig mineral av magnesium- og jernsilikat

olivinsand

noun

knust stein av mineralet olivin, brukt som tilslag i veibygging.

olivinstein

noun

"bergart som for det meste består av olivin

olje

noun

En type brennstoff som er laget av organiske materialer, vanligvis fra planter.

olje- og energidepartementet

noun

Departementet med ansvar for energiressurser.

oljeaksje

noun

aksje i et selskap som utvinner eller selger olje.

oljealder

noun

tidsperiode preget av omfattende oljeutvinning og bruk

oljeanlegg

noun

Et anlegg for olje.

oljearbeider

noun

Person som arbeider i oljeindustrien.

oljeavfall

noun

Avfall som inneholder olje.

oljeavhengighet

noun

Det å være avhengig av olje.

oljebeis

noun

beis som inneholder oljer som beskytter treverket

oljebelte

noun

belte av olje (på vann)

oljeberedskap

noun

Tiltak og beredskap for å håndtere oljeutslipp.

oljeberedskapsplan

noun

En plan for hvordan man skal håndtere akutte oljeutslipp.

oljebille

noun

en bille der larvene skiller ut olje fra kneleddet som beskyttelse mot rovdyr

oljeblanding

noun

En blanding som består av ulike typer olje eller olje og andre stoffer.

oljeblokade

noun

Blokkering av oljetilførsel.

oljeboikott

noun

Boikott av handel med olje.

oljeboom

noun

En periode med sterk vekst pga. oljeutvinning.

oljeboring

noun

boring etter råolje i underjordiske reservoarer

oljeboringsplattform

noun

Oljeboringsplattform er en plattform som brukes når man borer etter olje på havet (boreplattform).

oljebransje

noun

bransje som driver med oljevirksomhet

oljebrenner

noun

apparat som leder olje (og luft) inn i et ildsted for oppvarming av bygninger ved hjelp av forbrenni...

oljebrønn

noun

En oljebrønn er et hull boret i bakken for å hente ut råolje eller naturgass til overflaten.

oljeby

noun

En by preget av oljevirksomhet.

oljebørs

noun

En børs for olje.

oljedemper

noun

Oljedemper er olje som tømmes ut i opprørt hav for å dempe bølgene.

oljedirektorat

noun

Et statlig direktorat for oljesaker.

oljedråpe

noun

En dråpe olje.

oljedød

noun

Det at dyr dør pga. oljesøl.

oljeekspert

noun

En ekspert på olje.

oljeeksport

noun

Salg av olje til utlandet.

oljeeksportør

noun

En som eksporterer olje.

oljeekvivalent

noun

"målenhet for olje- og gassressurser

oljeenhet

noun

En måleenhet for olje.

oljefarge

noun

Fargestoff rørt ut i olje brukt til kunstmaling.

oljefartøy

noun

Et fartøy som brukes i oljevirksomhet.

oljefat

noun

tønneformet beholder til oppbevaring av blant annet råolje

oljefelt

noun

større område på land eller til havs der det fins forekomster av olje som blir eller kan bli utvunne...

oljefilm

noun

"tynt lag av olje, for eksempel på vann

oljefirma

noun

Et firma som driver med olje.

oljeflekk

noun

En flekk av olje; eller et tynt lag olje på vann.

oljeforbrenning

noun

Forbrenning av olje.

oljeforekomst

noun

forekomst av olje på land eller på havbunnen

oljeforsyning

noun

Forsyning eller tilgang på olje.

oljeforsøk

noun

Et forsøk eller en prøve som gjelder olje.

oljeforurensning

noun

forurensning som skyldes utslipp av olje | oljesøl

oljefrakt

noun

Frakt av olje.

oljefrø

noun

Frø som brukes til å produsere olje

oljefunn

noun

funn av en forekomst av olje på land eller på havbunnen

oljefylke

noun

Et fylke preget av oljevirksomhet (f.eks. Rogaland).

oljefyr

noun

En varmekilde som bruker brenselolje til oppvarming.

oljefyring

noun

Oppvarming ved hjelp av brenselolje i ovner eller kjeler.

oljegeologi

noun

gren av geologi som handler om bergarter med (mulige) oljeforekomster

oljegevinst

noun

Gevinst fra olje.

oljegigant

noun

Et svært stort oljeselskap.

oljegrus

noun

En blanding av grus, olje og bindemiddel som brukes til veidekke.

oljehandel

noun

Kjøp og salg av olje.

oljehandler

noun

En som handler med olje.

oljehavn

noun

En havn for skip som frakter olje.

oljehinne

noun

Et tynt lag med olje på en overflate.

oljehyre

noun

sett av oljeklær

oljeimport

noun

Innførsel av olje.

oljeimportør

noun

Et land eller firma som kjøper olje fra utlandet.

oljeindustri

noun

"virksomhet der man finner, bearbeider, transporterer og selger olje

oljeingeniør

noun

En ingeniør med spesialiset kompetanse innen olje.

oljeinntekt

noun

Inntekt fra olje.

oljeinstallasjon

noun

Teknisk anlegg til bruk i oljevirksomhet.

oljeinteresse

noun

Interesse knyttet til olje.

oljejakt

noun

Leting etter nye oljeforekomster.

oljekake

noun

"restprodukt etter utvinning av planteolje

oljekanne

noun

En beholder til olje.

oljekatastrofe

noun

En stor ulykke som involverer olje (f.eks. et stort utslipp).

oljekilde

noun

sted der man utvinner olje (oljebrønn)

oljekjel

noun

oljekjele

noun

Varmtvannsbereder som varmes opp ved forbrenning av olje, ofte brukt til oppvarming av bygninger.

oljekjøp

noun

Det å kjøpe olje.

oljekjøper

noun

En som kjøper olje.

oljeklump

noun

En klump av olje.

oljekonferanse

noun

En konferanse om oljespørsmål.

oljekonflikt

noun

En konflikt som gjelder olje.

oljekonsern

noun

Et stort selskap innen oljevirksomhet.

oljekraftverk

noun

Et kraftverk som bruker olje.

oljekran

noun

En kran til å tappe olje med.

oljekrets

noun

En krets eller et miljø knyttet til olje.

oljekrise

noun

"mangel på olje

oljekrone

noun

En krone opptjent i oljesektoren.

oljekunde

noun

En som kjøper olje.

oljekvalitet

noun

Egenskapene til en bestemt olje.

oljekvote

noun

En fastsatt mengde eller andel olje man har lov til å produsere eller omsette.

oljelager

noun

Et lager med olje.

oljelampe

noun

lampe som varsler om mangel på olje i en motor

oljeland

noun

Et land som produserer olje.

oljelast

noun

En last med olje.

oljeledning

noun

oljeledning er et rør som transporterer olje fra produksjonsstedet til raffinerier og andre steder.

oljeleiting

noun

Leting etter forekomster av råolje og naturgass.

oljelekkasje

noun

Lekkasje av olje.

oljelekter

noun

En lekter som frakter olje.

oljelense

noun

"kjede av plastrør eller annet som skal hindre olje i å spre seg på vann

oljeleting

noun

Søk etter forekomster av råolje og naturgass i berggrunnen.

oljeletingsfartøy

noun

Et fartøy utstyrt for å lete etter olje under havbunnen.

oljeleverandør

noun

En som leverer olje eller tjenester til oljesektoren.

oljeleveranse

noun

Levering av olje.

oljelukt

noun

Lukt av olje.

oljeløfter

noun

automatisk pumpe i anlegg for oljefyring som løfter olje fra bunnen av en tank og pumper den til bre...

oljemagnat

noun

Oljemagnat er en rik og mektig person som har stor innflytelse innenfor oljevirksomhet, ofte med eie...

oljemaleri

noun

maleri utført med oljemaling

oljemaling

noun

malerfarge med olje som basis

oljemangel

noun

Mangel på olje.

oljemegler

noun

En person eller et firma som formidler kjøp og salg av olje.

oljemekler

noun

En person eller et firma som formidler kjøp og salg av olje.

oljemengde

noun

En spesifikk mengde eller volum av olje.

oljemesse

noun

En messe for oljebransjen.

oljemilliard

noun

En milliard kroner opptjent i oljesektoren.

oljemillion

noun

En million opptjent i oljebransjen.

oljemøte

noun

Et møte om oljespørsmål.

oljenasjon

noun

Et land som baserer mye av sin økonomi på oljeutvinning.

oljenæring

noun

Virksomhet knyttet til olje.

oljeoppdrag

noun

Et oppdrag eller kontrakt innen oljevirksomhet.

oljepalme

noun

oljepalme – tropisk palmetre brukt til produksjon av olje og fettstoffer

oljeplante

noun

plante som brukes til produksjon av olje, f.eks. raps eller soya

oljeplattform

noun

installasjon til havs som en driver boring etter eller produksjon av olje fra

oljepolitikk

noun

Politikk som gjelder olje.

oljepris

noun

Prisen på råolje.

oljeprisstigning

noun

En økning i prisen på råolje.

oljeprisøkning

noun

En økning i prisen på olje.

oljeproduksjon

noun

utvinning av olje

oljeprodusent

noun

En som produserer olje.

oljeprøve

noun

En prøve av olje.

oljepumpe

noun

pumpe til å pumpe opp olje med eller til å pumpe olje til de forskjellige delene i en motor med

oljeraffineri

noun

Et oljeraffineri er et industrianlegg der råolje foredles til ulike typer oljeprodukter, hovedsakeli...

oljeraffinering

noun

foredling av råolje

oljerasjonering

noun

Begrenset utdeling av olje eller drivstoff, ofte vedtatt av myndighetene.

oljeregning

noun

Utgiftene til olje.

oljereserve

noun

Reserver av olje.

oljereservoar

noun

En forekomst av olje i berggrunnen.

oljeressurs

noun

En forekomst av olje.

oljerest

noun

oljeresurs

noun

En forekomst av olje.

oljerigg

noun

Rigg som brukes til boring etter olje.

oljerikdom

noun

Rikdom fra olje.

oljerørledning

noun

En rørledning til å frakte olje.

oljesammenheng

noun

En sammenheng som har med olje eller oljebransjen å gjøre.

oljesektor

noun

Den delen av næringslivet som driver med olje.

oljeselger

noun

En som selger olje.

oljeselskap

noun

Et selskap som driver med oljevirksomhet, for eksempel utvinning eller salg av oljeprodukter.

oljesjef

noun

En leder i et oljeselskap.

oljesjeik

noun

En arabisk sjeik som har sin rikdom fra olje.

oljeskade

noun

Skade forårsaket av olje eller oljeutslipp.

oljeskatt

noun

Særskatt som betales av selskaper i oljebransjen.

oljeskummer

noun

Et apparat til å fjerne olje fra vannoverflaten.

oljespråk

noun

Sjargong i oljebransjen.

oljestand

noun

mål for mengden olje i en motor

oljestans

noun

Stans i produksjon eller levering av olje.

oljestat

noun

En stat som lever av olje.

oljestreik

noun

Streik blant ansatte i oljesektoren.

oljestrøm

noun

En strøm av olje.