Words starting with "H"

h-bombe

noun

forkorting for hydrogenbombe

h-moll

noun

"Toneart som har H til grunntone og kryss for f og c

ha

verb

å ha - Å eie, besitte eller inneha.

ha makt

verb

Å ha makt betyr å inneha autoritet, innflytelse eller kontroll over andre personer, situasjoner elle...

ha et mål

noun

"Ha et mål" betyr å ha en spesifikk hensikt eller intensjon som man ønsker å oppnå. Det kan referere...

ha anlegg for noe

na

ha i sin hule hånd

expression

ha fullstendig kontroll over | Se: hul

ha lagt for hat

na

ha sex

na

ha et horn i siden til

expression

bære nag til | Se: horn

ha imot

expression

mene at noe er negativt | ikke like, anse som dårlig | Se: imot

ha tillit til

expression

Å stole på noen eller noe, å ha tro på at de er pålitelige eller ærlige.

ha-stemt

adjective

høyttravende | svulstig

haag-konvensjonen om barnebortføring

dictionary.pos_phrase

Internasjonal avtale for rask retur av ulovlig bortførte barn.

habanera

noun

Kubansk musikkform og dans med opprinnelse fra Havanna, utført i sakte 4/4-takt.

habengut

noun

løsøre, eiendeler eller eiendommer som kan flyttes enkeltvis.

habil

adjective

kompetent

habilitasjon

noun

Det å bli erklært skikket.

habilitet

noun

i jus: det å være habil

habilitetsbestemmelse

noun

En bestemmelse om habilitet.

habilitetsforhold

noun

Forhold som har med habilitet å gjøre.

habilitetsinnsigelse

noun

Påstand fra en part om at en dommer er inhabil.

habilitetskrav

noun

Krav til habilitet.

habilitetsprinsipp

noun

Prinsippet om habilitet.

habilitetsproblem

noun

Problem knyttet til habilitet.

habilitetsproblematikk

noun

Spørsmål knyttet til habilitet.

habilitetsrapport

noun

En rapport om habilitet.

habilitetsreglement

noun

Et sett med regler for habilitet.

habilitetssak

noun

En sak som gjelder habilitet.

habilitetsutvalg

noun

Et utvalg som vurderer habilitet.

habilitetsvurdering

noun

En vurdering av om noen er habil eller inhabil.

habitat

noun

Et sted der en plante eller dyreart naturlig lever og trives, med spesifikke fysiske og biologiske f...

habitt

noun

En type klær som brukes som uniform, spesielt av medlemmer av en religiøs orden.

habituell

adjective

i medisin: tilbakevendende

habitus

noun

en persons fysiske eller mentale tilstand, særlig sett i lys av deres oppførsel, vaner og karakter特...

habsburger

noun

medlem av det tyske fyrstehuset Habsburg.

hacienda

noun

hacienda – stor landeiendom, plantasje i spansktalende deler av Sør-Amerika

hacker

noun

En person som bryter seg inn i datasystemer for ulike formål, som kan være både kriminelle eller eti...

hacking

noun

uautorisert tilgang til eller manipulering av data eller et datasystem, spesielt ved hjelp av datama...

hadelending

noun

person fra Hadeland i Oppland

hadith

noun

i islam: nedskrevet fortelling om profeten Muhammeds liv og lære

hadselværing

noun

Hadselværing er person fra Hadsel kommune i Vesterålen.

hadsj

noun

En reise til et hellig sted, spesielt en pilegrimsferd.

hadsji

noun

En person som reiser til et hellig sted av religiøse grunner, spesielt i islam.

hafelle

noun

En struktur laget av vertikale stenger eller planker som er festet sammen for å avgrense et område e...

Hafnium

noun

Grunnstoff med atomnummer 72 og kjemisk symbol Hf, et skinnende, sølvhvitt, korrosjonsbestandig meta...

hafslobygding

noun

En person som kommer fra Hafslo.

hag

adjective

dyktig, hendig, kunstferdig | jamfør ordhag

hage

noun

Et avgrenset område utendørs som ofte er beplantet med blomster, trær, busker eller gress, og som br...

hageanlegg

noun

Hageanlegg refererer til en planlagt og anlagt utendørs plass, ofte i tilknytning til en bolig eller...

hagearbeider

noun

En hagearbeider er en person som utfører arbeid i hager, parker eller andre grøntområder. Arbeidet k...

hagearkitekt

noun

En hagearkitekt er en profesjonell som planlegger og designer utendørsområder, spesielt hager og lan...

hageavfall

noun

løv, gress og annet avfall fra hage

hagebenk

noun

En benk beregnet for utendørs bruk i hager.

hageblomst

noun

Blomst som dyrkes i hage

hagebok

noun

Håndbok om hagebruk/hagedyrking.

hagebord

noun

bord som står i en hage

hagebringebær

noun

foredlet form av bringebær

hagebruk

noun

Hagebruk er praksisen med å dyrke og vedlikeholde hager, ofte med fokus på produksjon av frukt, grøn...

hagebruker

noun

En hagebruker er en person som driver med hagebruk, det vil si dyrking av planter, grønnsaker, frukt...

hagebrukskandidat

noun

En person med utdanning i hagebruk.

hagebrukslærer

noun

En lærer i hagebruksfag.

hagebruksskole

noun

tidligere betegnelse for gartnerskole

hagebruksutstilling

noun

En utstilling som viser hagebruk.

hageby

noun

byområde av lave hus med hager

hagebønne

noun

en planteart (Phaseolus vulgaris) i erteblomstfamilien, dyrket for sine spiselige frø og belger

hagedyrker

noun

En som dyrker en hage.

hagedør

noun

En dør som fører ut til hagen.

hageeier

noun

eier av hage

hageert

noun

Den vanlige erteplanten man har i hagen.

hagefest

noun

fest som blir holdt i en hage

hageflekk

noun

liten hage eller del av hage

hagegang

noun

Hagegang er en smal gangvei i hage som forbinder ulike deler av hagen eller fører fram til husinngan...

hagegjerde

noun

gjerde rundt en hage eller eiendom

hagegrind

noun

grind til inngjerdet hage

hagegynge

noun

En type seng eller stol som henger fritt fra et støttepunkt, vanligvis brukt utendørs som en behagel...

hagehanske

noun

hanske til hagearbeid

hageinteriør

noun

Møbler og utstyr til en hage.

hagejordbær

noun

"plante av jordbærslekta i rosefamilien

hagekniv

noun

kniv (med krumt blad) til å skjære trær og busker med

hagekoloni

noun

Område med kolonihager, der folk har små parseller til dyrking og rekreasjon.

hagekompost

noun

nedbrutt organisk materiale brukt i hager for jordforbedring

hagekonsulent

noun

En rådgiver innen hagebruk.

hagekultur

noun

Tradisjoner og skikker knyttet til hagebruk.

hagekunst

noun

Kunsten å designe og skape vakre hager.

hagel

noun

kirkelig klede som brukes under gudstjenester

hagelupin

noun

flerårig plante i erteblomstfamilien med hvite, røde eller blå blomster.

hageløper

noun

En plante som sprer seg med utløpere; eller en smal matte til utendørsbruk.

hagemøbel

noun

Hagemøbler er møbler laget for å brukes utendørs i hager og terrasser.

hagenellik

noun

Flerårig plante i nellikfamilien.

hageparsell

noun

Et lite jordstykke i en hage eller kolonihage.

hageplanlegger

noun

En hageplanlegger er en person eller et verktøy som spesialiserer seg i å designe og organisere hage...

hageplante

noun

plante som egner seg til å vokse i hager

hageport

noun

port i hagegjerde

hagepynt

noun

gjenstander brukt til å pynte opp en hage

hageredskap

noun

Et sett med verktøy som brukes til å arbeide i hagen.

hagesaks

noun

stor saks til klipping og beskjæring.

hagesanger

noun

"brungrå og gråhvit spurvefugl i sangerfamilie

hageseng

noun

seng som brukes til å hvile eller sove på utendørs, ofte i en hage

hagesenter

noun

et sted der man kan kjøpe planter og andre ting til hagen

hagesingel

noun

småstein som brukes til å dekke hagestier og -områder.

hageslange

noun

slange brukt i hagen til vanning

hagesnegl

noun

snegl som lever utendørs på planter, vanlig i hager

hagesnegle

noun

Hagesnegle er en snegl i familien skogsnegler (Arionidae).

hagesnile

noun

"snegl i ordenen lungesnegl

hagesprøyte

noun

En hagesprøyte er et redskap til å vanne planter og bed i hagen, vanligvis en større håndsprøyte.

hagestell

noun

"stell i hagen

hagestol

noun

stol til å ha i hagen

hagestove

noun

En stue som vender mot hagen.

hagestue

noun

stue som vender ut mot hage og har dør direkte ut til den

hagevanning

noun

vanning av hage/planter utendørs ved hjelp av slanger og spredere.

hagevatning

noun

vanning av hage med kunstig hjelp (sprinkleranlegg, slange)

hagevekst

noun

plante som vokser i hage

haggel

noun

"Haggel" er en eldre eller dialektal form for ordet "hagl" på Norsk Bokmål, og betegner små kuler av...

haging

noun

det å drive med hagearbeid

hagiograf

noun

En hagiograf er en forfatter som skriver helgenbiografier (hagiografi).

hagiografi

noun

en biografi om en helgen,

hagl

noun

nedbør i form av iskorn.

haglbyge

noun

kraftig regnskur med hagl (iskuler).

haglbørse

noun

haglgevær

haglbøye

noun

byge med hagl

hagldesperado

noun

En desperat person bevæpnet med haglgepær.

haglgevær

noun

"jaktvåpen med ett eller to vide løp for haglladning

hagling

noun

Det at det hagler.

haglkorn

noun

hagl

haglladning

noun

Ladning av små kuler (hagl) i et haglegevær.

haglløp

noun

Løpet på et haglgevær.

haglpatron

noun

Haglpatron er en patron av plast eller papp ladet med hagl til bruk ved jakt eller sportsskyting.

haglpung

noun

En pung til å ha hagl i.

haglskudd

noun

Et skudd med haglgevær.

haglskur

noun

haglbyge

hagtorn

noun

"busk eller lite tre med hvite blomster og røde frukter av slekta Crataegus i rosefamilie

hai

noun

grisk, hensynsløs person | som etterledd i ord som hushai, narkotikahai, svartebørshai

haifinne

noun

finne på hai

haifisk

noun

store haier i havet, særlig arter som hvithai og hammerhai.

haik

noun

tur i skog og mark med overnatting for speidere

haike

verb

om speidere: være på haik

haiketur

noun

tur som foregår ved haiking

haiking

noun

det å haike

haikjeft

noun

"kjeft på hai

haiku

noun

En form for japansk dikt bestående av tre linjer med henholdsvis 5, 7 og 5 stavelser.

haikudikt

noun

Et kort lyrisk dikt bestående av tre linjer, hver linje har maksimalt 17 stavelser.

haitann

noun

"tann fra hai som er blitt til et fossil

haitier

noun

Person fra Haiti.

hakadøl

noun

En person fra Hakadal.

hakapik

noun

Et redskap brukt i selfangst med en hakke og pigg i enden av et skaft.

hakaure

noun

hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake.

hakeaure

noun

"hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake

hakeband

noun

bånd på hodeplagg til å ha under haken

hakebånd

noun

bånd på hodeplagg til å ha under haka

hakefisk

noun

"hannørret eller hannlaks i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake

hakehår

noun

Hår på haken.

hakekløft

noun

en tydelig kløft i haken, særlig hos personer med visse genetiske trekk

hakekors

noun

Et symbol med armer bøyd i rette vinkler, vanligvis sett som et negativt symbol på grunn av dets ass...

hakekorsflagg

noun

Et flagg med hakekors.

hakelaks

noun

"hannlaks i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake

hakelapp

noun

hudlapp som henger ned fra haka, for eksempel på høns

hakeparentes

noun

"hakeparentes – parentes som består av rette, vinkelbøyde streker, [ ]

hakepigg

noun

"redskap til selfangst med hake og pigg i enden av et skaft

hakereim

noun

Reim til å feste hjelm eller lignende under haka med.

hakerem

noun

En hakerem er en reim til å feste hjelm eller lignende under haken for sikkerhetens skyld.

hakeskjegg

noun

skjegg på hake

hakeskjøt

noun

tilskåret skjøt som passer inn i en motsvarende skjøt, for eksempel på bjelker

hakeslepp

noun

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake | bli så overrasket at en måper | overraske

hakeslipp

noun

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake | bli så overrasket at en måper | overraske

hakespiss

noun

ytterste enden av hake

hakeørret

noun

hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hakejamfør hakefisk

haking

noun

Det å hake fast; eller det å hakke (i tale eller motor).

hakk

noun

noe som er hakket opp i småbiter | hakkels

hakkebiff

noun

Hakkebiff er en matrett laget av kjøttdeig som formes til flate, runde biffer og stekes. Den servere...

hakkeblokk

noun

blokk til å hakke kjøtt og lignende med

hakkegrev

noun

Redskap til å hakke, grave eller skrape med. Ofte et håndverktøy av jern formet som en liten spade p...

hakkekniv

noun

(krum) kniv til å hakke kjøtt eller grønnsaker med

hakkekylling

noun

"person som stadig blir plaget og utsatt for kritikk

hakkelov

noun

en systematisk ordning av personer eller ting etter viktighet eller autoritet,rangorden, hierarki.

hakkels

noun

halm hakket opp i småbiter til dyrefôr

hakkelse

noun

stråfôr som er hakket opp i småbiter til dyrefôr

hakkemaskin

noun

En maskin til å hakke med.

hakkemat

noun

Opphakket kjøtt eller rett av opphakket kjøtt.

hakkeorden

noun

"tendens i dyreflokker til å lage en rangordning slik at individer med høy status ustraffet kan angr...

hakkepølse

noun

pølse laget av hakket kjøtt, ofte servert i brød

hakkeskaft

noun

skaft på eller til hakke

hakkeslått

noun

skrapslått

hakkespett

noun

En fugl med klatrefot, stiv stjert og langt nebb i familien Picidae

hakkespette

noun

fugl med klatrefot, stiv stjert og langt nebb i familien Picidae

hakket

adjective

brukt som adverb: med avbrudd, støtvis

hakkete

adjective

brukt som adverb: med avbrudd, støtvis

hakking

noun

det å hakke

hakørret

noun

En hannørret i gytetiden med en oppoverbøyd hake på underkjeven.

hal

noun

det å hale | drag

halalkjøtt

noun

kjøtt av dyr slaktet etter islamsk ritual

hald

noun

Paringstid hos reinbukker, der de kjemper om simlenes gunst.

haldar

noun

En haldar er en reinsbukk som i paringstiden leder en flokk med simler og ungbukker.

haldenser

noun

Person fra Halden

haldsbukk

noun

Haldsbukk er lederbukken blant reinsdyrene under paringstiden. Den har rang over de andre bukkene og...

haldstid

noun

tiden da et dyr er klart til å pare seg

hale

noun

noe som ligner på en hale

halebrodd

noun

Halebrodd er en spiss utvekst i enden av bakkroppen hos visse insekter (blant annet veps og bier).

halefinne

noun

"finne bakerst på spord hos fisker

halefjær

noun

hver av de lange fjær som danner stjerten på en fugl

haleflate

noun

Flaten på en hale.

halegatt

noun

et hull på skip der tauverk kan trekkes gjennom for fortøyning og rigging

haleheng

noun

En gruppe mennesker som henger sammen på grunn av felles interesser eller mål, ofte med en underordn...

halekjertel

noun

En kjertel som sitter ved halen hos visse dyr.

halekupering

noun

Det å fjerne deler av halen på et dyr.

halepadde

noun

en type amfibie med lang hale, ofte forvekslet med en salamander.

haleparti

noun

"bakerste del av et fly eller fartøy

halereim

noun

halereim er en reim på seletøy som går under haleroten til trekkdyr for å fordele belastning bedre.

halerem

noun

reim på seletøy til å spenne under halerot på et trekkdyr

halerot

noun

del av hale som er nærmest bakkroppen

halestykke

noun

stykke nærmest hale på noe

haletipp

noun

ytterste del på hale

halevirvel

noun

hver av de fire sammenvokste virvel som danner halebein hos mennesket

half

noun

eldre betegnelse for midtbanespiller i fotball

halfback

noun

En eldre betegnelse for midtbanespiller i fotball.

halfrekke

noun

eldre betegnelse for midtbanespiller i fotball | jamfør half

halgatt

noun

En gjenstand som brukes til å feste eller låse noe, ofte laget av metall.

haling

noun

linesetning med hele bruk i en eller to lengder

halingsbåt

noun

Halingsbåt er en linebåt som får linene egne i land av leid hjelp.

halingsdrift

noun

fiske med haling

halitose

noun

"dårlig ånde

halleluja

noun

utrop av halleluja | hallelujarop

hallelujarop

noun

utrop av halleluja

hallelujasang

noun

En religiøs lovsang.

hallelujastemning

noun

stemning preget av ukritisk begeistring

hallfotball

noun

Fotball spilt i en hall.

hallidrett

noun

idrett som en driver med i en idrettshall

hallik

noun

En person som tjener penger ved å utnytte andre til prostitusjon.

hallikvirksomhet

noun

Organisering eller drift av prostitusjon ved å skaffe kunder til prostituerte og ta en del av inntek...

halling

noun

musikk til halling | hallingslått

hallingdans

noun

en tradisjonell norsk folkedans der danseren utfører akrobatiske hopp og spark mens han snurrer rund...

hallingdøl

noun

"Person fra Hallingdal

hallingslått

noun

Tradisjonell norsk folkemusikkform fra Hallingdal.

hallingtakt

noun

rytmisk mønster i hallingdans

hallingætt

noun

ætt fra Hallingdal

hallkapasitet

noun

Hvor mange en hall rommer.

hallmesterskap

noun

mesterskap (særlig i friidrett) i innendørshall

hallodame

noun

tidligere betegnelse på kvinnelig kanalvert i TV/radio.

halloi

noun

spetakkel, ståk, oppstyr

hallomann

noun

tidligere betegnelse på en mannlig kanalvert eller programleder i radio og TV.

halloumi

noun

kypriotisk halvfast ost som egner seg til å steke eller grille

halloween

noun

"kveld sist i oktober, særlig for barn, der de kler seg ut, går fra hus til hus etter godteri, ofte...

halloweenfeiring

noun

feiring av halloween

halloweenfest

noun

fest for å markere halloween

hallprosjekt

noun

Plan eller prosjekt for et hallbygg.

hallusinasjon

noun

En opplevelse av å sanse noe som egentlig ikke er til stede, vanligvis i form av syns- eller hørsels...

hallusinogen

noun

Et stoff som forårsaker hallusinasjoner og endrer bevisstheten.

hallvardsdag

noun

"merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard

hallvardsmess

noun

"merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard

hallvardsmesse

noun

"merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard

hallvardsok

noun

merkedag 15. mai til minne om St. Hallvard, og knyttet til såtid i jordbruket.

halm

noun

Tørre, gule strå som brukes som dyrefôr eller til andre formål.

halma

noun

brettspill med brikker for to eller flere personer, kjent fra oldtiden

halmballe

noun

halm som er presset sammen i en balle

halmdott

noun

En liten bunt med halm.

halmhakk

noun

"små biter av halm som er hakket opp

halmhatt

noun

"hatt flettet av halmstrå

halmmadrass

noun

Madrass fylt med halmstrå eller -stubb.

halmmatte

noun

"matte flettet av halm

halmpipe

noun

Et kort strå eller en tynn stilk brukt i nødstilfeller for å holde seg fast ved eller nå noe.

halmsekk

noun

sekk fylt med halm

halmseng

noun

seng med halm som underlag

halmstakk

noun

stakk laget av halm som tidligere ble brukt på landsbygda for oppbevaring av høy eller korn.

halmstrå

noun

løsning, redning eller råd i en vanskelig situasjon.

halmstubb

noun

En stubbe av halmstrå som står igjen på åkeren etter kornskjæring.

halmtak

noun

"tak dekket med halmstrå

halmvisk

noun

bunt av halm

halo

noun

En sirkelformet glorie eller lyskrans som omgir en person eller gjenstand, spesielt i kunstnerisk el...

halofytt

noun

"plante som lever i saltvann eller på saltholdig mark

halogen

noun

Et grunnstoff som tilhører halogenene, og som har egenskapen av å danne salter.

halogenforbindelse

noun

Organisk forbindelse der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med et halogenatom som fluor, k...

halogenlampe

noun

"lampe der glødetråd ligger i en kolbe som er fylt med små mengder halogen

halogenlys

noun

lys fra halogenlampe

halogenpære

noun

lyspære med halogengass i kolben, som gir et hvitt lys

halon

noun

En gass brukt til brannslukking.

haloring

noun

en lysende ring rundt sola eller månen

hals

noun

smalnende del fram mot forstavnen på en båt | jamfør båthals

halsabygg

noun

person fra Halsa på Nordmøre.

halsarterie

noun

en blodåre i halsen som fører oksygenrikt blod til hjernen

halsband

noun

reim, lenke eller ring til å ha rundt halsen på dyr

halsbetennelse

noun

betennelse i halsen

halsbind

noun

halstørkle

halsbord

noun

Halsbord var i eldre båtbygging den nederste delen av båtsiden nærmest stavnen, mellom kjølen og sla...

halsbrann

noun

svie og brenning i hals og spiserør (på grunn av oppstøt av mageinnhold)

halsbrekkende

adjective

høyst farefull og risikabel

halsbyll

noun

Betennelse i vevet rundt mandelen.

halsbånd

noun

reim, lenke eller ring til å ha rundt halsen på dyr

halsduk

noun

"tørkle til å ha rundt halsen

halseitel

noun

En lymfekjertel i halsen.

halseklut

noun

Et tørkle eller skjerf til å ha rundt halsen.

halsesjuke

noun

betennelse i og rundt mandel i halsen

halsesyke

noun

betennelse i halsen, spesielt i svelget.

halsgrop

noun

grop på halsen over kragebeinet

halshogge

verb

henrette ved å hogge hodet av

halshogging

noun

Det å hugge hodet av noen.

halshugging

noun

Det å hugge hodet av noen.

halsinfeksjon

noun

infeksjon i halsen

halsing

noun

Person fra Halså; eller det å halse (om hund).

halsitle

noun

halskatarr

noun

"katarr i halsen

halskjede

noun

kjede til å ha rundt halsen til pynt | halsbånd

halskjertel

noun

lymfekjertel i halsen som drenerer nesehule, munnhule og svelg

halsklut

noun

"skjerf

halskrage

noun

krage på skjorte eller bluse som dekker halsen

halskrave

noun

krage på skjorte eller plagg rundt halsen

halslenke

noun

En lenke til å ha rundt halsen.

halslidelse

noun

En sykdom eller plage i halsen.

halslinning

noun

Halslinning er en linning rundt halsen på et klesplagg, som regel sydd fast til plagget.

halsløs

adjective

dumdristig, risikabel

halsmandel

noun

lymfatisk vev ved inngangen til svelget.

halsmuskel

noun

En muskel i halsen.

halsonde

noun

sykdom i halsen | jamfør onde

halsoperasjon

noun

En operasjon i halsen.

halspastill

noun

En type medisin i form av en liten tablett som løses opp i munnen for å lindre halsproblemer.

halspulsåre

noun

En av de to store arteriene som fører blod til hodet og halsen, vanligvis ligger på hver side av hal...

halsregion

noun

Området rundt halsen.

halsreim

noun

"reim til å ha rundt halsen på dyr

halsrem

noun

"reim til å ha rundt halsen på dyr

halsrett

noun

om eldre forhold: rett som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine underså...

halssjukdom

noun

Sykdom i halsen.

halssmykke

noun

smykke som bæres rundt halsen

halsstarrig

adjective

stivsinnet, stri

halsstarrighet

noun

Egenskapen å være sta eller egen.

halssykdom

noun

Sykdom i halsen.

halstørkle

noun

et lite tøystykke, ofte med frynser, til å binde rundt halsen

halsutringing

noun

Åpningen for halsen i et plagg.

halsutringning

noun

Åpningen for halsen i et klesplagg.

halsvene

noun

vene på siden av halsen

halsverk

noun

verk i halsen

halsvirvel

noun

hver av de sju øverste virvlene i halsdelen av ryggraden

halsåpning

noun

åpning i klær for halsen

halsåre

noun

Blodåre på halsen.

haltdøl

noun

halte

verb

i overført betydning: fungere dårlig | være lite treffende

haltepink

noun

Haltepink er et nedsettende ord for en person som halter eller går på en karakteristisk måte.

halthet

noun

Det å være halt.

halting

noun

Det å halte.

halunk

noun

Skurk eller slubbert.

halvape

noun

Halvape: Apelignende pattedyr av underordenen Prosimii.

halvbind

noun

halvt bokbind som er innbundet for seg

halvbjørn

noun

rovdyr som ligner på bjørn | Procyonidae

halvblod

noun

Et individ (særlig hest) med foreldre fra ulike raser.

halvblods

noun

kortform av halvblodshest

halvblodshest

noun

hest som er avlet fram etter krysning av fullblodsrase og kaldblodsrase

halvbrille

noun

Briller med glass som bare dekker nederste del av synsfeltet.

halvbror

noun

en bror som en har bare felles mor eller far med

halvbusk

noun

Plante med treaktig stengel nederst, grønne blader øverst som visner hver vinter.

halvdag

noun

tidsrom som bare varer en halv dag, for eksempel om arbeidsdag, arrangement eller skolefritidsordnin...

halvdagsjobb

noun

En jobb på halv tid.

halvdagsplass

noun

tildelt plass som varer en halv dag, særlig om barnehage og skolefritidsordning

halvdagspost

noun

En stilling på halv tid.

halvdagsstilling

noun

stilling som er tillagt halv arbeidstid

halvdekker

noun

Et fartøy med dekk som ikke dekker hele lengden.

halvdel

noun

Den ene av to like store deler av noe.

halvdistanse

noun

særlig i idrett: halvveis utenfor rekkevidde

halvdrøm

noun

En halvdrøm er en tilstand mellom søvn og våkenhet, der man kan oppleve å være delvis bevisst uten å...

halvdør

noun

En dør som er delt i to vannrett.

halvdøs

noun

lett døs

halve

noun

halvdel

halvedelstein

noun

"eldre betegnelse for mineraler som blir brukt til smykker, men som er mindre verdifulle enn edelste...

halvedelsten

noun

smykkestein av lavere verdi enn edelsten

halvere

verb

minske til det halve

halvering

noun

det å halvere

halveringslinje

noun

En halveringslinje er en linje som deler en vinkel i to like store deler.

halveringstid

noun

tid som går med før virkningen av et stoff er redusert til det halve, for eksempel radioaktiv stråli...

halverme

noun

den nederste delen av en erme som rekker litt nedenfor albuen

halvesel

noun

hovdyr som ligner på hest, men har lengre ører.

halvfemterømming

noun

båt med fire rom og ett halvrom

halvferdig

adjective

halvveis ferdig

halvferdighet

noun

Egenskapen å være halvferdig.

halvfigur

noun

skyteskive som er formet som øvre delen av en person

halvfjerderømming

noun

Båt med tre rom og ett halvrom (mellomrommet mellom de to bakerste rommene).

halvfjerding

noun

halv fjerding, særlig om veilengde

halvflaske

noun

"flaske som rommer 0,35 liter

halvfordøyd

adjective

i overført betydning: som er halvveis bearbeidet

halvfullhet

noun

Egenskapen å være halvfull; eller det å være brisen.

halvgammel

adjective

ikke lenger ung eller fersk uten å være gammel

halvgardering

noun

det å fylle ut to av tre kupongruter for en tippekamp

halvgjort

adjective

halvferdig, ikke fullført

halvgod

adjective

ikke helt god, middels

halvgras

noun

eldre betegnelse for starrfamilien

halvgud

noun

menneske som blir dyrket eller lar seg dyrke som en gud

halvgull

na

halvhet

noun

"Noe halvt eller ufullstendig

halvhjertet

adjective

som en ikke går fullt og helt inn for

halvhjertethet

noun

Egenskapen å være lite engasjert eller uinteressert.

halvhøy

adjective

om høyde, utstrekning eller lignende: halvt eller delvis høy

halving

noun

Deling i to like deler, halvering av en mengde eller størrelse.

halvkanne

noun

Halvkanne var et eldre rommål for væske og tilsvarte omtrent en halv kanne (pott).

halvkilospakke

noun

En pakke på et halvt kilo.

halvklarhet

noun

Det å være halvklar.

halvkonserv

noun

halvkonserve

noun

Matvarer som er delvis konserverte.

halvkule

noun

En halvkule er en geometrisk form som representerer den ene halvdelen av en kule eller en sfære.

halvleder

noun

Stoff med elektrisk ledningsevne som ligger mellom metalliske ledere og isolatorer.

halvliter

noun

om flytende væske: en halv liter av en bestemt væske

halvloft

noun

"lite, åpent loft som ikke utgjør en hel etasje

halvlukking

noun

Det å være halvveis lukket.

halvlys

noun

dempet lys, demringslys

halvmaraton

noun

Et halvmaraton er et løp på omtrent 21 kilometer (21.097,5 meter).

halvmatch

noun

En forkortet kamp eller halvparten av en kamp.

halvmeter

noun

en halv meter, tilsvarende 50 centimeter

halvmil

noun

om veilengde: en halv mil, lik 5 kilometer

halvmillion

noun

Fem hundre tusen.

halvmørk

adjective

ganske mørk | skym, tussmørk

halvmørke

noun

dimt lys | tussmørke, skumring

halvmåne

noun

En av månefasene hvor månen ser ut som en halv sirkel på himmelen.

halvnote

noun

En halvnote viser at tonen skal vare to taktslag og spilles litt lenger enn en kvartnote.

halvoffisiell

adjective

som delvis er på vegne av offentlig sektor

halvpart

noun

En av to like store deler av noe.

halvpensjon

noun

losji og halv kost | halv pensjon | jamfør helpensjon

halvrim

noun

En type poesi som består av verselinjer der bare hver annen linje rimer.

halvring

noun

"halvdel av en ring

halvrund

adjective

rund på den ene siden

halvrunde

noun

En halv sirkel eller en halv omgang.

halvsannhet

noun

delvis sannhet

halvsekund

noun

Et halvt sekund.

halvsirkel

noun

En geometrisk form som består av en buet linje som er halvparten av en sirkel.

halvsjanse

noun

svak, liten mulighet

halvskjerm

noun

en blomsterstand der de nedre blomstene når opp til og omslutter de øvre, som et lite tak over dem.

halvskygge

noun

den delen av en skygge der lyset er delvis blokkert, vanligvis sett som en overgangssone mellom full...

halvsnylter

noun

plante som tar næring fra en annen plante uten å være fullstendig parasittisk (ugress).

halvsokk

noun

En kort sokk.

halvsove

verb

Å halvsove betyr å sove lett eller døse.

halvspenn

noun

i overført betydning: være spent, urolig

halvstrømpe

noun

strømpe som bare går et stykke opp på leggen

halvsvime

noun

tilstand av å være delvis bevisstløs | jamfør svime

halvsøsken

noun

søsken med ulike foreldre, men samme mor/far

halvsøster

noun

søster man har bare mor eller far felles med

halvsøvn

noun

En tilstand av å være halvt våken, halvt sovende.

halvsøyle

noun

søyle med halvsirkelformet tverrsnitt brukt som dekorasjon eller bærende ledd i en vegg

halvt

noun

halvdel, halvpart.

halvtak

noun

"tak med skråning bare på én side av bygningen

halvtekke

noun

halvtak

halvtid

noun

halvpart av tid som er disponibel, særlig om tiden en kamp varer

halvtime

noun

halvparten av en time, tilsvarende 30 minutter

halvtimesrute

noun

En rute med avgang hvert halvår.

halvtone

noun

"i fotografi og malerkunst: mellomtone i fargen som danner overgang fra lys til skygge

halvtønne

noun

særlig som eldre mål for visse varer | jamfør tønne

halvtørr

adjective

om vin: middels søt | demi-sec

halvtårsalder

noun

som er et halvt år gammel

halvull

noun

Tøy som er vevd av en blanding av ull og et annet materiale.

halvveg

noun

finne et kompromiss mellom ulike meninger

halvvei

noun

finne et kompromiss mellom ulike meninger

halvveis

adjective

brukt som adverb: halvt, delvis

halvvokal

noun

språklyd som blir uttalt som en vokal, men som fungerer som en konsonant i språksystemet

halvvåken

adjective

Som bare delvis er våken; i en døsig, søvnig tilstand der man ikke er helt klar eller oppmerksom, fo...

halvørske

noun

forvirring, halvsvime

halvøy

noun

Et landområde som er omgitt av vann på tre av sidene sine, og som er forbundet med fastlandet på den...

halvår

noun

tidsrom eller periode på et halvt år

halvårsabonnement

noun

Et abonnement for et halvår.

halvårsavgift

noun

"avgift som skal betales hvert halvår

halvårsbasis

noun

Noe som skjer hvert halvår.

halvårsdag

noun

Dagen da det er gått et halvt år siden en hendelse.

halvårsenhet

noun

Et studium/fag på universitet/høyskole som varer et halvt år (normalt 30 studiepoeng).

halvårskort

noun

Et kort (f.eks. for buss) som varer i et halvår.

halvårskurs

noun

Et kurs som varer i et halvår.

halvårslån

noun

Et lån som løper over et halvår.

halvårsmelding

noun

i lag, virksomheter og lignende: melding om driften det siste halvåret

halvårsmøte

noun

møte der det blant annet blir lagt fram halvårsmelding.

halvårsoppgjør

noun

Et regnskapsoppgjør for et halvår.

halvårsrapport

noun

En rapport for et halvår.

halvårsskifte

noun

Overgangen fra ett halvår til et annet.

halvårsstatistikk

noun

Statistikk for et halvår.

halvårsstudium

noun

Et studium som varer i et halvår.

halvårstall

noun

Tall som gjelder et halvår.

halvårstjeneste

noun

tjeneste i et halvt år på samme sted eller hos samme arbeidsgiver

ham

pronoun

Personlig pronomen i objektform som refererer til en mannlig person.

hamarenser

noun

Person fra Hamar.

hamarsing

noun

person fra Hamar

hamarsokning

noun

En person fra Hamar.

hamarøying

noun

hamarøyværing

noun

Person fra Hamarøy i Salten.

hambo

noun

(musikk til) folkelig dans i (?) takt

hamburger

noun

"person fra Hamburg

hamburgerbar

noun

Et spisested for hamburgere.

hamburgerkjede

noun

En kjede av hamburgerrestauranter.

hamburgerrestaurant

noun

Et spisested som selger hamburgere.

hamburgerrygg

noun

Lettsaltet, lettrøykt svinekam.

hamingje

noun

"i norrøn folketro: kvinnelig verneånd som følger et menneske og bestemmer dets skjebne

hamitt

noun

Hamitt er en foreldet betegnelse på flere folkegrupper i det nordlige Afrika.

hamle

noun

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keip med

hamleband

noun

Et hamleband er et vidjebånd eller tau som holder åren fast i keipen, slik at den ikke glir ut av po...

hamlebånd

noun

Hamlebånd er vidjebånd eller tau som holder en åre fast i keipen på tradisjonelle båter.

hamling

noun

Det å beskjære trær; eller det å ro mot for å bremse.

hamløper

noun

i folketro: person som kan ta på seg dyreham overnaturlig

hammar

noun

i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes...

hammarverk

noun

smie der metall blir bearbeidet med maskindrevne hammere

hammer

noun

Et verktøy brukt til å slå eller banke på ting for å feste eller forme.

hammerfesting

noun

person fra Hammerfest

hammerhai

noun

"hai med hode formet som en hammer

hammerhode

noun

del av en hammer (jern/stål) til å slå med

hammerklaver

noun

klaver der en filtkledd hammer slår mot en streng når en tangent trykkes ned

hammerøks

noun

øks der baksiden av hodet er formet som en hammer

hammock

noun

En hengekøye laget av stoff eller tau som er festet i begge ender for å henge mellom to støtter, oft...

hammondorgel

noun

et elektrisk tangentinstrument med karakteristiske orgelklanger

hamn

noun

beite, beitemark

hamnegang

noun

hamn

hamnehage

noun

inngjerdet område der husdyr beiter, særlig om kvelden og natten

hamning

noun

havn, beite