Words starting with "F"

f-moll

noun

Toneart der F er grunntonen, og B brukes for h, e, a og d – parallelltonearten til Ass-dur.

f-nøkkel

noun

I musikk: En nøkkel plassert på fjerde linje i notesystemet, som angir tonen f (i lille oktav).

fa

noun

fjerde tone i durskala

fabel

noun

En oppdiktet historie, ofte med en lærerik moral, som ofte involverer dyr eller overnaturlige vesene...

fabelaktig

adjective

brukt som adverb

fabeldikter

noun

person som dikter opp fantasifortellinger (fabler)

fabeldyr

noun

overnaturlig dyr som eksisterer i en fabel eller i fantasien

fabelverden

noun

fantasiverden

fabelvesen

noun

Et fabelaktig skapning eller vesen, ofte med overnaturlige egenskaper eller utseende, som for eksemp...

fable

verb

fantasere, drømme

fabling

noun

det å prate usammenhengende eller fantasifullt

fabrikant

noun

produsent av fabrikkvare | fabrikkeier

fabrikasjon

noun

prosessen med å produsere varer industrielt, ofte i stor skala.

fabrikasjonsnummer

noun

Nummer på hvert enkelt eksemplar av en fabrikkprodusert vare.

fabrikat

noun

vare som er laget ved en fabrikk | jamfør helfabrikat og halvfabrikat

fabrikk

noun

En bygning eller et område der varer produseres industrielt, ofte brukt til produksjon av varer i st...

fabrikk-kjører

noun

sportsutøver som mot visse vederlag forplikter seg til å bruke utstyr fra en bestemt fabrikk

fabrikkanlegg

noun

Et sted hvor varer produseres industrielt, vanligvis i form av en fabrikk eller produksjonsanlegg.

fabrikkarbeid

noun

vare produsert på fabrikk | fabrikkvare

fabrikkarbeider

noun

En person som arbeider i en fabrikk, ofte med produksjon eller montering av varer.

fabrikkbestyrer

noun

daglig leder av en fabrikk

fabrikkbygg

noun

bygg som inneholder en fabrikk | fabrikkbygning | fabrikk

fabrikkbygning

noun

En bygning der industrielle prosesser utføres, vanligvis for produksjon av varer i stor skala.

fabrikkdirektør

noun

øverste leder av en industribedrift

fabrikkdistrikt

noun

Et fabrikkdistrikt er et område med mange fabrikker innenfor samme geografiske område. Det kan være...

fabrikkdrift

noun

det å drive fabrikk

fabrikkeier

noun

eier av fabrikk

fabrikkere

verb

i overført betydning: lage på kunstig vis | dikte opp

fabrikkering

noun

i overført betydning: det å dikte opp | det å fabrikkere | fabrikasjon

fabrikkgulv

noun

selve produksjonslokalet i en fabrikk

fabrikkhall

noun

rom i en fabrikk der varene blir produsert

fabrikkjente

noun

kvinne som arbeider i en fabrikk (ofte historisk)

fabrikkjører

noun

sportsutøver som mot visse vederlag forplikter seg til å bruke utstyr fra en bestemt fabrikk

fabrikkledelse

noun

de personene som styrer en fabrikk

fabrikklokale

noun

rom eller bygning der fabrikkproduksjon foregår

fabrikkmerke

noun

Et fabrikkmerke er et varemerke eller logo som identifiserer produsenten av en vare.

fabrikkmessig

adjective

(produsert eller gjort) som i en fabrikk

fabrikkområde

noun

arealet der en fabrikk med tilhørende bygg ligger

fabrikkpipe

noun

høy pipe for utslipp av røyk og gass fra fabrikk

fabrikkport

noun

inngangen til et fabrikkområde

fabrikkproduksjon

noun

samlet mengde av det som blir laget på en eller flere fabrikker

fabrikkrøk

noun

røyk fra fabrikk

fabrikksjef

noun

teknisk eller administrativ leder av en fabrikk

fabrikkstrøk

noun

område i en by der det er mange fabrikker

fabrikkstørrelse

noun

omfanget av en fabrikk målt i produksjon eller ansatte

fabrikksystem

noun

industriell produksjonsmåte basert på maskiner og arbeidsdeling

fabrikktomt

noun

tomteareal regulert for industribygg

fabrikktrål

noun

trålfiske der fisken bearbeides ferdig om bord

fabrikktrålerflåte

noun

samling av store fiskefartøyer med prosessanlegg

fabrikkvare

noun

vare som er laget på fabrikk

fabulant

noun

person som fantaserer og overdriver på en fantasifull måte

fabulator

noun

"person som fabulere

fabulere

verb

bruke fantasien | dikte opp | fable

fabulering

noun

fantasifull fortellerkunst | det å dikte videre på noe

fabulist

noun

"en som fable eller dikter opp historier

factoring

noun

Salg eller belåning av utestående fakturaer til et finansieringsselskap.

fad

noun

moteflue | kortvarig dille (engelsk lånord)

fadder

noun

En person som forplikter seg til å veilede eller støtte en person ved en spesiell anledning, for eks...

faddergave

noun

gave fra fadder til dåpsbarn

fadderordning

noun

ordning der en som er ung eller uerfaren, får tildelt en fadder som skal hjelpe til i en oppstartsfa...

faddersladder

noun

løs og uforpliktende prat (dialektalt)

fadderuke

noun

første uke av et nytt studieår der de nye studentene får tildelt en fadder og det blir arrangert uli...

fader

noun

En mannlig forelder i en familie, vanligvis assosiert med å være far til et barn.

Faderen

noun

Gud som den første person i treenigheten

faderhand

noun

Guds hånd | jamfør fader

faderhånd

noun

Guds hånd | jamfør fader

faderlig

adjective

brukt som forsterkende adverb: svær

faderlighet

noun

det å opptre som en omsorgsfull far

fadermord

noun

drap på ens far,

fadermorder

noun

Person som har drept sin far med forsett.

fadervår

noun

i kristendommen: Herrens bønn | kunne ut og inn | være uvanlig kunnskapsrik

fadese

noun

En pinlig eller dum handling som fører til negative konsekvenser,en tabbe.

fading

noun

Å fade eller bli fadet – gradvis å svekkes/svinne hen (f.eks. lysstyrke).

fadingkontroll

noun

teknisk utstyr som motvirker varierende signalstyrke i radiomottak

fado

noun

folkemusikk i todelt takt fra Portugal

faen

noun

brukt forsterkende i spørsmål

faenskap

noun

djevelskap | fandenskap

faensmakt

noun

djevelskap | stor irritasjon (vulgært)

fag

noun

Et emne, et område eller en disiplin som en person har spesialisert seg på, enten i utdanning eller...

fagarbeider

noun

fagarkeolog

noun

arkeolog med vitenskapelig utdanning

fagartikkel

noun

skriftlig fremstilling av et spesialisert emne

fagassistent

noun

medhjelper med faglig kompetanse

fagavdeling

noun

spesialisert seksjon innen en organisasjon eller skole

fagbegrep

noun

term

fagbevegelse

noun

bevegelse som arbeider for å bedre vilkårene for arbeidere og drive fagforening

fagbiolog

noun

biolog med høyere utdanning innen faget

fagbladvirksomhet

noun

utgivelse av spesialiserte tidsskrifter for yrkesgrupper

fagbok

noun

En fagbok er en bok som gir grundig informasjon om et bestemt fagområde eller emne, ofte skrevet av...

fagbokpris

noun

utmerkelse for en fremragende faglitterær bok

fagbrev

noun

Et sertifikat som bekrefter at en person har bestått en yrkesprøve innenfor et spesifikt fagområde,...

fagbudsjett

noun

budsjett for et spesifikt fagområde

fagbygg

noun

bygning dedikert til et bestemt fagfelt (f.eks. ved universitet)

fagbøker

noun

Fagbøker er bøker som gir kunnskap om et bestemt fagområde eller emne, ofte skrevet av eksperter. De...

fagdepartement

noun

Fagdepartement er et departement innenfor statsforvaltningen som har ansvar for et bestemt fagområde...

fagdidaktikk

noun

lære om undervisningsmetoder innenfor et fagfelt

fagdirektør

noun

leder med ansvar for et spesifikt fagfelt i en etat eller bedrift

fagdisiplin

noun

felt innenfor et fag | vitenskapsgren | fagområde

fagdommer

noun

En juridisk utdannet dommer ansatt i en domstol.

fagekspert

noun

person med dyp kunnskap innen et avgrenset felt

fagekspertise

noun

samlet spesialkunnskap innen et fag

fager

adjective

vakker, ven, fin | vakre, men ofte upålitelige løfter

fagergås

noun

gravand

fagernesing

noun

person fra Fagernes, Valdres-dialekt for «en som er født/bor på Fagernes»

fagfelle

noun

En person som jobber innen samme fagområde eller bransje som en annen, ofte med lignende kompetanse...

fagfellevurdering

noun

vitenskapelig kvalitetskontroll utført av eksperter på samme felt | peer review

fagfelt

noun

fagområde

fagfolk

noun

personer med fagutdanning | spesialist | sakkyndig

fagforbundsleder

noun

øverste leder i et fagforbund

fagfordeling

noun

fordeling av undervisningstimer eller oppgaver mellom ansatte

fagforening

noun

Sammenslutning av arbeidstakere for å ivareta deres felles interesser overfor arbeidsgivere.

fagforeningsfane

noun

brodert banner som representerer en fagforening

fagforeningsfløy

noun

en gruppering innenfor en fagforening

fagforeningsformann

noun

leder av en lokal eller nasjonal fagforening

fagforeningshold

noun

kilde eller krets innen fagbevegelsen

fagforeningsklubb

noun

lokal avdeling av en fagforening på en arbeidsplass

fagforeningskollega

noun

person som er tillitsvalgt eller medlem i samme forening

fagforeningskontingent

noun

kontingent for medlemskap i fagforening

fagforeningsleder

noun

leder av fagforening

fagforeningsmakt

noun

den innflytelsen fagbevegelsen har i samfunnet

fagforeningsmann

noun

mann som er aktiv i fagbevegelsen

fagforeningsmedlem

noun

person som er organisert i en fagforening

fagforeningsmøte

noun

møte for medlemmer i en fagforening

fagforeningspamp

noun

nedsettende betegnelse på en mektig leder i fagbevegelsen

fagforeningspolitikk

noun

de mål og metoder en fagforening arbeider etter

fagforeningsrepresentant

noun

En fagforeningsrepresentant er en person valgt eller utpekt av medlemmene i en fagforening til å rep...

fagfotograf

noun

profesjonell fotograf med svennebrev eller tilsvarende

fagfunksjon

noun

en spesifisert oppgave knyttet til et fag

faggrense

noun

skillet mellom ulike fagområder

faggruppe

noun

gruppe personer som arbeider med samme fagfelt

faghistoriker

noun

historiker med vitenskapelig utdanning

faghjelp

noun

bistand fra en kvalifisert fagperson

fagidiot

noun

En person som er veldig opptatt av et spesifikt fagområde og har mye kunnskap om det, men som mangle...

faginstitusjon

noun

institusjon med ansvar for et fagfelt

faginstitutt

noun

vitenskapelig avdeling ved et universitet

faginstruktør

noun

person som gir praktisk opplæring i et fag

faginteresse

noun

interesse for et bestemt fagområde

fagjurist

noun

jurist spesialisert på et bestemt rettsområde

fagjury

noun

dommerpanel bestående av fagfolk

fagkombinasjon

noun

sammensetning av ulike fag i en utdanning

fagkomite

noun

utvalg med faglig ansvar

fagkomité

noun

utvalg med faglig ansvar

fagkompetanse

noun

teoretisk og praktisk dyktighet innen et fag

fagkonsulent

noun

fagkyndig konsulent

fagkrets

noun

de fagene en har studert eller underviser i

fagkritikk

noun

kritisk vurdering av innholdet i et fagfelt

fagkunnskap

noun

Dybde av kunnskap og ekspertise innen et spesifikt fagområde.

fagkurs

noun

kurs som gir opplæring i et spesifikt emne

fagkyndig

adjective

som er særlig kyndig i et fag

fagkyndighet

noun

det å ha faglig innsikt og erfaring

faglag

noun

sammenslutning av personer som arbeider med det samme | jamfør fagforening

faglig

adjective

som gjelder fagbevegelse og fagforeninger

faglig perspektiv

noun

"Faglig perspektiv" betyr en måte å se eller vurdere noe på ut fra kunnskap, metoder og verdier inne...

faglighet

noun

det å basere seg på dokumentert kunnskap og faglige normer

faglinje

noun

studieretning ved en skole

faglitteratur

noun

"litteratur som omhandler et fag eller andre faktiske forhold

faglærer

noun

"lærer som har spesialutdanning i et fag

faglærerlag

noun

forening for lærere i samme fag

faglært

adjective

som har fagutdanning i et (manuelt) fag

fagmann

noun

En person som er ekspert eller autoritet innen sitt fagområde.

fagmenneske

noun

person med fagutdanning og yrkesstolthet

fagmesse

noun

utstilling rettet mot profesjonelle aktører i en bransje

fagmessig

adjective

brukt som adverb

fagmessighet

noun

det at et arbeid er utført i samsvar med faglige krav

fagminister

noun

statsråd med ansvar for et spesifikt departement (f.eks. helseminister)

fagministermøte

noun

møte mellom ministre med samme ansvarsfelt (f.eks. i EU eller Norden)

fagna

verb

å glede seg over noe | hilse velkommen (nynorsknært)

fagnad

noun

Glede.

fagne

verb

motta med glede

fagning

noun

en offentlig hyllest eller uttrykk for begeistring,

fagocytt

noun

Celle, særlig hvit blodcelle, med evnen til å ta opp og bryte ned bakterier og ødelagte celler.

fagområde

noun

Et fagområde er et spesialisert felt innenfor vitenskap, kunnskap eller yrkesutøvelse som fokuserer...

fagopplæring

noun

yrkesopplæring i håndverks- og industrifag

fagord

noun

faguttrykk

fagorgan

noun

tidsskrift eller komité for et fagfelt

fagorganisasjon

noun

organisasjon av fagutdannede arbeidere | jamfør fagbevegelse, fagforbund og fagforening

fagorganisering

noun

det å være medlem av en fagforening

fagott

noun

treblåseinstrument med to parallelle rør og S-formet munnstykke

fagottist

noun

Person som spiller fagott.

fagoversetter

noun

person som oversetter tekniske eller faglige tekster

fagoversikt

noun

oversikt over innholdet i et fag eller en utdanning

fagperson

noun

En fagperson er en person som har spesialisert utdanning, kunnskap eller erfaring innen et bestemt f...

fagpersonale

noun

ansatte med faglig utdanning

fagplan

noun

plan for opplæring innenfor et fagområde

fagpolitikk

noun

politikk som angår profesjonsinteresser

fagprat

noun

Fagprat er samtale eller diskusjon som dreier seg om et bestemt fagområde, yrke eller spesialisert t...

fagpresse

noun

Fagpresse er publikasjoner som dekker et spesielt fagområde, til forskjell fra dagspressen og ukepre...

fagprøve

noun

"prøve som en lærling må bestå for å få fagbrev og kunne kalle seg fagarbeider

fagpåmelding

noun

registrering til undervisning eller eksamen i et fag

fagressurs

noun

kilde til faglig kunnskap eller person med spesialkompetanse

fagresurs

noun

faglig ressurs (valgfri skrivemåte)

fagretning

noun

Fagretning er en spesialisert gren eller retning innenfor et fagområde, ofte brukt om valg av fordyp...

fagsektor

noun

del av samfunnet eller økonomien definert ved fagfelt

fagsjargong

noun

"hverdagslig særspråk som blir brukt i forbindelse med et bestemt emne eller fagområde

fagsjef

noun

Person med lederansvar for et bestemt fagområde.

fagskole

noun

Fagskole er en utdanningsinstitusjon som tilbyr yrkesrettet utdanning på videregående nivå eller høy...

fagskoleresultat

noun

karakterer eller utfall fra en fagskole

fagstatsråd

noun

medlem av regjeringen med ansvar for et fagdepartement

fagstoff

noun

informasjon som gjelder et bestemt fagfelt

fagstolthet

noun

bevissthet om og stolthet over eget yrke og faglig nivå

fagstudium

noun

det å studere et fag som del av høyere utdanning

fagtekst

noun

sakprosa som formidler fagkunnskap

fagterm

noun

Spesielt ord innenfor et fagfelt, brukt for å beskrive noe som er typisk eller karakteristisk for fa...

fagterminologi

noun

terminologi innenfor et fagområde | fagspråk, faguttrykk

fagtidsskrift

noun

periodisk publikasjon for et fagmiljø

fagtilbud

noun

oversikt over fag en skole tilbyr

fagtjeneste

noun

profesjonell bistand innen et fagfelt

fagundervisning

noun

opplæring i teoretiske eller praktiske fag

fagutdannelse

noun

utdanning i et fag | til forskjell fra allmennutdanning

fagutdannet

adjective

som har formell utdanning og fagbrev/vitnemål

fagutdanning

noun

utdanning i et fag | til forskjell fra allmennutdanning

faguttrykk

noun

spesialisert ord eller uttrykk brukt innenfor et bestemt fagområde.

fagutvikling

noun

arbeidet med å fornye og forbedre metodene i et fag

fagvalg

noun

elevens valg av hvilke fag som skal studeres

fagøkonom

noun

person med utdanning i samfunns- eller bedriftsøkonomi

fahrenheitgrad

noun

Grad på en temperaturskala, oppkalt etter Daniel Fahrenheit. Symbol: °F

fahrenheitskala

noun

termometerskala der frysepunktet for vann er avmerket med 32 °F og kokepunktet med 212 °F.

fahrenheittermometer

noun

Et termometer som viser temperatur i Fahrenheit-skalaen (°F).

faible

noun

svakhet for noe (fransk lånord)

faiblesse

noun

forkjærlighet for noe | svakhet (fransk lånord)

fair

adjective

brukt som adverb

fairway

noun

På golfbanen: Det kortklipte området mellom utslagsstedet og greenen hvor ballen slås fra før den ko...

fait accompli

noun

avgjort sak | kjensgjerning

faite

verb

kjempe intenst

faiterevne

noun

evnen til å kjempe, særlig i fysisk forstand

faitervilje

noun

Vilje til å kjempe.

fajanse

noun

Fajanse er en type keramikk laget med fargerike dekorasjoner og glasur, ofte i italiensk stil.

fajansefabrikk

noun

Fabrikk som produserer keramiske gjenstander laget av leire tilsatt tinnoksid (fajanse).

fajansevase

noun

vase laget av fajanse (glasert leirgods)

fakir

noun

En person som lever et enkelt og asketisk liv, spesielt for religiøse eller spirituelle formål.

fakke

verb

Pågripe eller ta noen på fersk gjerning, ofte brukt om politi som arresterer lovbrytere.

fakkel

noun

En brennende flamme eller lyskilde som holdes opp for å lyse opp omgivelsene, vanligvis laget av bre...

fakkelbærer

noun

person som går foran og kjemper for en sak

fakkelstafett

noun

stafett der deltakerne bærer en brennende fakkel

fakking

noun

det å gripe eller arrestere noen

faks

noun

en smell eller et slag, spesielt i ansiktet,

faksimile

noun

En nøyaktig kopi eller avtrykk av en tekst eller et dokument.

faksimilering

noun

det å lage en nøyaktig kopi av et skriftstykke eller bilde

faksimileutgave

noun

nøyaktig kopi av originalen | jamfør faksimile

faksjon

noun

undergruppe eller fløy innenfor en organisasjon

fakta

noun

forhold som er bevist eller dokumentert som sanne

faktabok

noun

bok som formidler dokumentert kunnskap | sakprosabok

faktaboks

noun

innrammet del av side der faktum til teksten rundt er samlet | faktarute

faktagrunnlag

noun

samling av fakta som danner utgangspunkt for en beslutning

faktainformasjon

noun

opplysninger basert på objektive fakta

faktakunnskap

noun

kunnskap om faktiske forhold og data

faktaopplysning

noun

konkret opplysning om et faktisk forhold

faktapreget

adjective

som i stor grad baserer seg på fakta fremfor vurderinger

faktarute

noun

innrammet del av side der faktum til teksten omkring er samlet | faktaboks

faktasjef

noun

leder for en avdeling som jobber med dokumentarstoff eller faktasjekk

faktasjekk

noun

kontroll av om opplysninger som blir framstilt som faktum, faktisk stemmer

fakte

noun

tilgjort, uekte oppførsel | jamfør narrefakte

fakter

noun

Fakter betyr kroppslige bevegelser eller gester som brukes for å uttrykke følelser, meninger eller u...

faktisitet

noun

det at noe er et faktum | det at noe har grunnlag i virkeligheten

faktisk

adjective

brukt som adverb: sant å si

faktisk villfarelse

dictionary.pos_phrase

Når man tar feil av de faktiske forholdene i en situasjon.

faktitiv

noun

verbdanning som uttrykker at noe blir årsak til eller resultat av en annen handling

faktor

noun

En del av en større helhet,en omstendighet som kan påvirke noe.

faktoranalyse

noun

(i statistikk) metode for å finne underliggende variabler

faktori

noun

tidligere betegnelse på et handelsforetak i utlandet (særlig USA)

faktoring

noun

Faktoring er en finansiell tjeneste der en bedrift selger sine fakturaer til en tredjepart for å få...

faktorisering

noun

det å dele et tall eller uttrykk i faktorer

faktorpris

noun

pris på en produksjonsfaktor (f.eks. arbeidskraft eller råvarer)

faktorrekke

noun

rekke av faktor (brukes ofte matematisk)

faktotum

noun

person som utretter alt | uunnværlig hjelper | altmuligmann

faktuell

adjective

som er preget av faktum | full av fakta

faktum

noun

en bekreftet sannhet eller etablert realitet,

faktura

noun

En oppstilling av varer eller tjenester som er levert, med angivelse av kostnaden og betalingsinform...

fakturabeløp

noun

sluttsum på faktura

fakturabok

noun

bok brukt til å føre oversikt over utsendte regninger

fakturadato

noun

den datoen en faktura er utstedt

fakturakreditt

noun

kreditt som gis på grunnlag av en faktura, særlig brukt i forretningsforhold

fakturanummer

noun

Fakturanummer er et unikt identifikasjonsnummer som tildeles en faktura for å skille den fra andre f...

fakturaskriving

noun

det å utforme og sende regninger

fakturastempel

noun

stempel som markerer at en vare er fakturert

fakturasum

noun

"sluttsum på faktura

fakturasumlinje

noun

linjen i en faktura der totalsummen står

fakturasvindel

noun

ulovlig fakturering for varer eller tjenester som ikke er levert

fakturaverdi

noun

beløpet som står oppført på en faktura

fakturering

noun

Fakturering er prosessen med å utstede og sende fakturaer for varer eller tjenester som er levert, v...

faktureringdato

noun

dato for utstedelse av faktura

faktureringsgebyr

noun

gebyr lagt til regningen for å dekke kostnader ved fakturering

faktureringsperiode

noun

tidsrommet som en faktura dekker

faktureringsprosess

noun

saksgangen fra utført tjeneste til utsendt regning

faktureringsrutine

noun

fast fremgangsmåte for fakturering i en bedrift

fakultativ

adjective

frivillig | valgfri | som kan variere eller varieres | til forskjell fra obligatorisk

fakultet

noun

En avdeling ved et universitet eller høyskole, spesielt en enhet som tilbyr spesifikke fagområder el...

fakultetsdirektør

noun

administrativ leder for et universitetsfakultet

fakultetsmøte

noun

møte ved et fakultet

fakultetsrådssal

noun

møterom for et fakultetsråd

fakultetssekretær

noun

saksbehandler ved et fakultetskontor

fakultetsstyre

noun

Et fakultetsstyre er en gruppe personer som leder og har ansvar for fakultetets virksomhet ved unive...

fal

noun

rør eller hull til å sette skaftet ned i (på spade, hakke, øks eller lignende)

falafel

noun

frityrstekt, sterkt krydret bolle av kikerter, opprinnelig fra Midtøsten.

falangist

noun

"Person som kjemper i en falanks

falangistorganisasjon

noun

organisasjon knyttet til den spanske falangen (fascistisk)

falangistparti

noun

politisk parti med falangistisk ideologi

falanks

noun

En tett militær formasjon bestående av soldater som står side om side i rekker for å danne en enhetl...

falbelader

noun

unyttig pynt | flitter (foreldet)

falby

verb

by fram til salgs

falbying

noun

det å tilby noe til salgs

fald

noun

innbøyd eller påsydd kant på tøy

falde

verb

lage fald på

falding

noun

det å legge opp kanten på tøy | bretting

fale

adjective

som er til salgs | som kan bestikkes (foreldet)

falk

noun

rovfugl i slekta Falco med spisse vinger og et skarpt framspring på hver side av overnebbet, for eks...

falkeblikk

noun

skarpt og våkent blikk, som hos en falk

falkefamilie

noun

en gruppe fugler av familien Falconidae (dagrovfugler).

falkefanger

noun

Person som fanger levende falk (for å bruke dem til jakt).

falkejakt

noun

særlig om eldre forhold: jakt på fugl ved hjelp av dresserte falk

falkejeger

noun

Person som driver jakt på fugler ved hjelp av dressert rovfugl.

falkeøye

noun

skarpt blikk | (i sport) kamerasystem for å avgjøre ballplassering

falklender

noun

person fra Falklandsøyene i det sørlige Atlanterhavet

falklending

noun

person bosatt på Falklandsøyene i Sør-Atlanteren

falkoner

noun

En falkoner er en person som dresserer og passer rovfugler, særlig jaktfalker, til bruk under fuglej...

falkonett

noun

En liten kanon, ofte brukt på skip.

fall

noun

bølger eller krøller

fall-lem

noun

en åpning i gulv eller dekke til å åpne for tilgang under.

fall-luke

noun

luke i gulv som kan svinges opp og gi adgang til et rom under

fall-lov

noun

lov som beskriver fritt fall uten motstand i et vakuum

fallbevegelse

noun

bevegelse under fall

fallbom

noun

bom som faller ned for å sperre en vei

fallbord

noun

Et bord som kan slås ned eller utvides ved behov.

falldør

noun

dør som lukker seg ved å falle ned fra sin egen tyngdekraft

falle

dictionary.pos_idiom

Å bevege seg nedover fra en høyere til en lavere posisjon, ofte på grunn av tyngdekraften; brukes om...

falle i fisk

expression

mislykkes | Se: falle

falleferdig

adjective

nær ved å ramle sammen | forfallen

falleferdighet

noun

tilstand av å være nær ved å rase sammen (om bygning)

fallekniv

noun

En fallekniv er en kniv med blad som kan foldes inn i skaftet.

fallelås

noun

lås der bolten smekker i lås av seg selv

fallem

noun

Falluke – luke i gulv eller vei til inspeksjon og vedlikehold.

fallen

adjective

syndig | som har brutt moralske normer

fallende

adjective

som beveger seg nedover | synkende

fallere

verb

tape seg | falle av

fallering

noun

det å gå konkurs eller mislykkes

fallert

adjective

som har gått konkurs | mislykket

fallesjuke

noun

foreldet betegnelse for epilepsi

fallesyke

noun

foreldet betegnelse for epilepsi

fallgard

noun

fallgard: rad av skjær under vann

fallgitter

noun

gitterport som kan heises opp og slippes ned (i festningsverk)

fallgrav

noun

en skjult grav, særlig brukt til dyregrav

fallgrense

noun

grensen for hvor mye noe kan falle

fallgrop

noun

gravd hull skjult med kvister for å fange dyr | overført skjult fare

fallgruve

noun

En type felle som brukes til å fange dyr ved å lokke dem inn i et hull eller en grav hvor de ikke ka...

fallhastighet

noun

hastighet et legeme oppnår ved fall fra store høyder

fallhøgde

noun

i overført betydning: risiko for å mislykkes

fallhøyde

noun

i overført betydning: risiko for å mislykkes

falling

noun

det å falle ned | dannelse av fall (f.eks. i elv)

fallitt

noun

feilslag, fiasko, nederlag | mislykkes

fallittbo

noun

"konkursbo

fallittbu

noun

Et konkursbo (etter en fallitt).

fallitterklæring

noun

i overført betydning: det å innrømme at en ikke greier noe

fallivbåt

noun

frittfall-livbåt

fallklaff

noun

En fallklaff er en bevegelig del som kan falle ned.

fallos

noun

Det mannlige kjønnsorganet.

fallosdyrking

noun

dyrkelse av fallos (erigert penis) i fruktbarhetskult.

falloskult

noun

Falloskult er en fruktbarhetskult der man dyrket fallosymboler som uttrykk for fruktbarhet.

falloskultus

noun

fruktbarhetskult med fallosdyrking

fallov

noun

Lov som beskriver fritt fall uten motstand, brukt i fysikk og romteknologi.

fallreip

noun

åpning i skansekledning eller rekke på skip, brukt som utenbords trapp

fallrett

noun

rett til å utnytte fossefall | fallrettighet

fallrettighet

noun

rettighet til å utnytte fossefall | fallrett

fallrettigheter

noun

Retten til å utnytte energien i rennende vann til kraftproduksjon.

fallseier

noun

Seier i bryting ved å presse motstanderens skuldre ned på matta

fallskjerm

noun

i overført betydning: godtgjørelse som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrak...

fallskjermavtale

noun

avtale om sluttpakke for ledere ved oppsigelse

fallskjermgodtgjørelse

noun

økonomisk kompensasjon ved fratredelse av stilling

fallskjermgodtgjøring

noun

økonomisk kompensasjon ved fratredelse av stilling

fallskjermhopper

noun

person som hopper i fallskjerm

fallskjermhopping

noun

det å hoppe i fallskjerm

fallskjermjeger

noun

"soldat som er trent opp til å slippes ut i fallskjerm, særlig bak fiendens linjer for å spionere el...

fallskjermklubb

noun

forening for utøvere av fallskjermhopping

fallskjermkurs

noun

opplæring i fallskjermhopping

fallskjermsoldat

noun

soldat trent opp til å slippes ut i fallskjerm, særlig bak fiendens linjer for å spionere eller sabo...

fallskjermstyrke

noun

militære avdelinger som landsettes med fallskjerm

fallskjermtropp

noun

Fallskjermtropp: Militær tropp trent for operasjoner bak fiendens linjer, sluppet ned i fallskjerm.

fallskjermulykke

noun

En ulykke hvor fallskjermutøveren pådro seg skade eller død under fallskjermhopping.

fallstøtte

noun

teknisk innretning eller person som hindrer noen i å falle

falluke

noun

en luke i gulv eller lignende som kan svinges opp og gi passasje

fallulykke

noun

ulykke forårsaket av fall fra høyde eller på flatt underlag

fallvind

noun

"vind som kommer ned fra fjellside eller lignende

falløks

noun

apparat for å halshogge (giljotin).

falme

verb

brukt som adjektiv

falming

noun

det å miste farge eller glans

fals

noun

En "fals" er en sammenføyning eller skjøt som er laget ved å bøye eller brette materialet, ofte bruk...

falseapparat

noun

apparat til å false med

falsemaskin

noun

en maskin som brukes til å gjøre mynter flate

falseprøve

noun

test av materials (særlig blikk) bøyelighet

falsett

noun

En høy stemme som en sanger kan bruke for å nå høyere toner.

falsett-tone

noun

en tynn klang i et høyere stemmeleie enn normalt

falsettone

noun

en tynn, høy tone

falsettstemme

noun

stemme som ligger høyt på skalaen, lysere enn vanlig talestemme

falshøvel

noun

høvel til å lage fals med

falsifikasjon

noun

en handling eller prosess med å forfalske eller lage noe falskt, spesielt for å bedra eller villede,

falsifikat

noun

"dokument, informasjon eller lignende som er forfalsket

falsifikator

noun

person som forfalsker dokumenter eller kunst

falsifisere

verb

påvise som galt | erklære for feilaktig

falsifisering

noun

det å vise at en teori er feil | forfalskning

falsing

noun

det å lage en fuge (fals) i metall eller tre | bretting av papir i bokbinding

falsk

noun

forfalsking, særlig av dokumenter

falsk forklaring

noun

Å bevisst forklare seg uriktig for politiet eller i retten.

falskhet

noun

Mangelen på ærlighet eller oppriktighet, ofte med en intensjon om å bedra eller lure andre.

falskmynter

noun

person som ulovlig lager etterligninger av penger

falskmyntner

noun

person som lager falske penger

falskmyntneri

noun

forfalskning av penger ved å produsere falske mynter eller sedler.

falskner

noun

Person som driver med forfalskning eller bedrageri.

falskneri

noun

straffbar handling som innebærer bevisst framstilling eller endring av dokumenter, varer eller kunst...

falskspeller

noun

"person som spiller med falske kort for å vinne

falskspiller

noun

"falskspiller – person som spiller falskt i kortspill

falspanel

noun

Falspanel er et vekselpanel med smale, flate bord som settes vertikalt på veggen.

falsrør

noun

rør med fals (innvendig kant)

falstang

noun

tang brukt til å bøye metallkanter (falser)

falsum

noun

en forfalskning, falskneri eller bedrag,

fames

noun

sult (latin)

familiaritet

noun

Nærhet og fortrolighet i forholdet mellom mennesker.

familie

noun

En gruppe personer som er nært knyttet til hverandre gjennom blods- eller ekteskapsbånd, og som vanl...

familieaffære

noun

sak eller anliggende som kun angår familien

familiealbum

noun

familiealbum – album med bilder av en familie

familieanliggende

noun

sak som gjelder en familie

familiearrangement

noun

tilstelning beregnet for hele familien

familiebakgrunn

noun

en persons sosiale og familiære opprinnelse

familieband

noun

bånd som knytter medlemmer av en familie sammen

familiebarnehage

noun

barnehage drevet i et privat hjem for en liten gruppe barn

familiebedrift

noun

En familiebedrift er en bedrift som eies og drives av én eller flere personer i samme slekt.

familiebegivenhet

noun

betydningsfull hendelse i en familie

familiebegravelse

noun

gravferd der kun familien deltar | gravsted for en familie

familiebil

noun

bil med god plass til barn og bagasje

familiebilde

noun

gruppebilde av en familie

familiebolig

noun

bolig egnet for en barnefamilie

familiebruk

noun

gårdsbruk som passer til å fø og bli drevet av én familie

familiebudsjett

noun

plan over en families inntekter og utgifter

familiebånd

noun

Familiebånd er de følelsesmessige eller biologiske forbindelsene som knytter medlemmer av en familie...

familiedag

noun

dag avsatt til felles aktiviteter for familien

familiedynasti

noun

familie som har hatt makt eller suksess gjennom flere generasjoner

familieenhet

noun

gruppe mennesker som utgjør en husholdning og familie

familieenke

noun

brukes uformelt om en kvinne som opplever å stå mye alene med ansvar for hjem og barn

familieenkemann

noun

brukes uformelt om en mann som opplever å stå mye alene med ansvar for hjem og barn

familiefar

noun

En mann som er lederen av en familie, vanligvis referert til som overhode eller familieoverhode.

familiefeide

noun

En familiefeide er en langvarig og ofte bitter konflikt eller uenighet mellom medlemmer av samme fam...

familiefellesskap

noun

det sosiale båndet og samholdet i en familie

familieferie

noun

feriereise foretatt av hele familien sammen

familiefest

noun

familiefest – fest der familie samles, ofte med mat og feiring

familiefilm

noun

film som egner seg for alle aldersgrupper

familiefirma

noun

bedrift som eies og ledes av medlemmer av samme familie

familieforestilling

noun

teater eller show tilpasset barnefamilier

familieforhold

noun

status en person har når det gjelder samliv og barn | sivilstand

familieform

noun

måten en familie er organisert på (f.eks. kjernefamilie)

familieformue

noun

de samlede verdiene som tilhører en familie

familieforpliktelse

noun

plikt man har overfor sine familiemedlemmer

familieforsørger

noun

En person som forsørger en familie økonomisk.

familieforøkelse

noun

betyr tilvekst i en familie, spesielt gjennom fødsel av barn.

familiegjenforening

noun

det at familiemedlemmer som har vært fra hverandre gjenforenes i samme land

familiegrav

noun

grav(sted) for flere i samme familie

familiegravsted

noun

gravsted reservert for medlemmer av samme slekt

familiegrøsser

noun

spenningsfilm som kan ses av eldre barn og voksne

familiegudstjeneste

noun

En familiegudstjeneste er en gudstjeneste i kirken som er tilrettelagt for hele familien, ofte med e...

familiehemmelighet

noun

forhold i en familie som holdes skjult for utenforstående

familiehjem

noun

privat hjem som tar imot fosterbarn på heltid

familiehotell

noun

hotell med fasiliteter spesielt tilrettelagt for barn

familiehus

noun

bolighus bygd for en familie

familiehytte

noun

hytte eid av en familie til felles bruk

familieidyll

noun

tilstand av fullkommen harmoni i en familie

familieinnvandring

noun

innvandring av familiemedlemmer som har levd i et annet land, slik at familien blir gjenforent

familiekonflikt

noun

alvorlig uenighet mellom familiemedlemmer

familiekonsern

noun

gruppe av selskaper kontrollert av én familie

familiekontor

noun

offentlig tjenestested som gir rådgivning i familiesaker

familiekort

noun

rabattkort eller adgangstegn som gjelder for en hel familie

familiekrangel

noun

krangel mellom slektninger

familiekveld

noun

kveld der familien er samlet til hygge

familieleilighet

noun

leilighet med flere soverom egnet for barnefamilier

familielikhet

noun

det at familiemedlemmer ligner hverandre | overført likhet mellom ulike ting

familieliv

noun

samliv og samvær i en familie

familiemann

noun

mann som prioriterer familien og trives i familielivet

familiemedlem

noun

En person som tilhører samme familie, vanligvis gjennom blodsbånd eller ekteskap.

familiemenneske

noun

person som er svært knyttet til familien sin

familiemiddag

noun

middagsmåltid der familien er samlet

familieminister

noun

statsråd med ansvar for familiespørsmål

familiemusikal

noun

musikal rettet mot et bredt familiepublikum

familiemønster

noun

den vanlige måten familier er sammensatt og fungerer på i et samfunn

familienavn

noun

etternavn

familieomsorg

noun

omsorg utøvd innenfor familien | pleie av familiemedlemmer i hjemmet

familieoppløsning

noun

det at en familie splittes, for eksempel ved skilsmisse

familieoverhode

noun

den personen som leder eller har det øverste ansvaret i en familie

familieplanlegging

noun

planlegging av hvor mange barn man ønsker i en familie, gjennom prevensjon eller andre tiltak

familiepolitikk

noun

politikk som omhandler familieforhold og familien som en enhet.

familieportrett

noun

bilde eller maleri som fremstiller en familie samlet

familieproblem

noun

vanskeligheter eller konflikter internt i en familie

familierabatt

noun

reduksjon i prisen når flere i en familie gjør noe sammen

familierett

noun

Den delen av jussen som regulerer rettsforhold innen familien, som ekteskap, samboerskap, skilsmisse...

familierådgiing

noun

offentlig rådgivning til familier med problemer

familierådgiver

noun

person som yrkesmessig gir råd og veiledning i familiespørsmål

familierådgiving

noun

(offentlig) rådgivning for familier med problemer

familierådgivning

noun

rådgivning for familier med problemer

familierådgivningskontor

noun

kontor som tilbyr hjelp ved samlivsbrudd eller familiekonflikter

familiesammenkomst

noun

det at familiemedlemmer møtes til selskap eller markering

familiesituasjon

noun

de rådende forholdene i en persons familie

familiested

noun

sted knyttet til en bestemt families historie eller eiendom

familiestruktur

noun

måten en familie er bygd opp på | sammensetning av familiemedlemmer

familiestørrelse

noun

antall medlemmer i en familie

familiesvakhet

noun

arvelig svakhet eller lyte som går igjen i en familie