tann
noun
•
What does tann mean?
hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr | ta seg sammen | holde ut | vise tanngarden for å virke truende | (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse | skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre | tie | undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende | finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det | være svært godt rustet | med en viss motvilje eller bitterhet | spise | gå i gang med noe (nytt) | gnisse tennene mot hverandre | føle motvilje eller bekmyring over noe | (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk) | brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen | overbitt | tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft | forvitring | hevde seg | vise styrke | svært godt utstyrt eller forberedt | hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Etymology
norrønt tǫnn
Examples
- —
- —
- —
- —
- —
Relations to
The relations below show words that share meaning, stand in contrast, or have hierarchical connection to tann.
Kryssord og Scrabble
I kryssordhjelperen vår kan du finne løsninger for ordet "tann" i kryssord.
T
1
A
1
N
1
N
1
Total poengsum i Scrabble: 4 poeng
About this entry
- Language:
- Norwegian Bokmål NOB
- Part of speech:
- noun
- Last updated:
- Apr 28, 2026
Siter artikkelen:
Hvis du vil sitere denne artikkelen så kan du bruke formatet nedenfor. (Kilde: Søk og skriv)
tann.
(2026, 28. Apr).
I
Synonym.no. https://synonym.no/nob/tann_n1