anfektelser

substantiv

indre uro, tvil eller samvittighetskvaler, ofte av religiøs eller moralsk art Se utvidet forklaring

Eksempler på bruk

Han var plaget av anfektelser (Syntelligo)

Under krisen kjente hun på dype anfektelser (Syntelligo)

Troen ble utfordret av anfektelser (Syntelligo)