rygg

substantiv · hankjønn

Den delen av kroppen som går fra nakken til setet.
(Kilde: Syntelligo) Se utvidet forklaring

anatomi

Relaterte ord

torso substantiv

Eksempler på bruk

Han ble operert for prolaps i ryggen (Syntelligo)
Hun har en sterk rygg (Syntelligo)
Hun bar en sekk på ryggen (Syntelligo)