forbitret
/fɔr.'bɪ.trət/
adjektiv
Å være langvarig bitter, preget av nag eller harme, ofte som en reaksjon på en urett eller motgang.
Hun har båret på en forbitret harme i årevis (Syntelligo)
Han ble en forbitret mann etter sviket (Syntelligo)
Et forbitret smil bredte seg i ansiktet hennes (Syntelligo)