beredskap
substantiv
definition
tilstand av å være forberedt på handling, særlig i krise eller nød
Eksempler
- Sykehuset har høy beredskap (Syntelligo)
- Beredskapen ble hevet (Syntelligo)
- Militæret er i beredskap (Syntelligo)
substantiv
tilstand av å være forberedt på handling, særlig i krise eller nød