bærebjelke

substantiv

Bærebjelke er en horisontal konstruksjonskomponent som støtter vekten av bygningsdeler over seg, slik som tak eller etasjer, og fordeler denne vekten til vertikale støtteelementer som søyler eller vegger.
(Kilde: Syntelligo) Se utvidet forklaring

Synonymer

Relaterte ord