upåvirkethet
substantiv
definition
Tilstanden av å ikke bli påvirket eller endret av ytre forhold eller hendelser; å beholde sin opprinnelige tilstand eller holdning uten å la seg påvirke av omgivelsene.
substantiv
Tilstanden av å ikke bli påvirket eller endret av ytre forhold eller hendelser; å beholde sin opprinnelige tilstand eller holdning uten å la seg påvirke av omgivelsene.