uimottakelighet
substantiv
definition
Manglende evne eller vilje til å motta eller bli påvirket av noe, for eksempel informasjon, kritikk eller medisinsk behandling.
substantiv
Manglende evne eller vilje til å motta eller bli påvirket av noe, for eksempel informasjon, kritikk eller medisinsk behandling.
Disse ordene betyr det motsatte av uimottakelighet: