uførhet
substantiv
Uførhet refererer til en tilstand der en person har nedsatt funksjonsevne eller er ute av stand til å utføre visse aktiviteter på grunn av fysisk eller psykisk begrensning. Det kan være midlertidig eller permanent og kan påvirke ulike aspekter av livet, inkludert arbeidsevne og daglige gjøremål.
(Kilde: Syntelligo)
Se utvidet forklaring