uforsonlighet
substantiv
definition
Manglende evne eller vilje til å tilgi eller inngå kompromisser; en holdning av fiendtlighet eller uvennlighet som vedvarer.
substantiv
Manglende evne eller vilje til å tilgi eller inngå kompromisser; en holdning av fiendtlighet eller uvennlighet som vedvarer.
Disse ordene betyr det motsatte av uforsonlighet: