ubesværethet

/IPA not found/
substantiv · hankjønn

Ubesværethet er en tilstand eller egenskap der en person eller ting viser letthet, enkelhet eller mangel på anstrengelse i utførelse av en oppgave eller i oppførsel, ofte preget av naturlighet og uanstrengt flyt.

Synonymer

Antonymer

Relaterte ord