ubehjelpsomhet
substantiv
definition
Manglende evne til å hjelpe eller være til nytte; klossethet eller hjelpeløshet i handlinger.
substantiv
Manglende evne til å hjelpe eller være til nytte; klossethet eller hjelpeløshet i handlinger.
Disse ordene betyr det motsatte av ubehjelpsomhet: